Havende

"Gunstein Bakkes nye roman imponerer med en tankefylde vi svært sjelden ser i samtidslitteraturen … det er i tankefylden, og den nærmest sensasjonelle evnen til elegante og øyeåpnende setninger, at Havende (som forresten er et gammelmodig ord for graviditet) griper leseren etter intellektet og ikke slipper taket før siste side er vendt ... Setning for setning geleider Bakke leseren videre i et intellektuelt forløp hvor hvert eneste skritt er like overraskende som det er begripelig og gjenkjennelig. Hvert øyeblikks grunnleggende åpenhet ... formuleres her med en letthet man blir sittende og smile av. Øyeblikkets frekkhet! ... Bare Solstad på sitt beste skriver om tid på denne måten, og det er nettopp tid som er omdreiningspunktet for Bakkes eksistensielle refleksjon ... Uten et eneste vagt ord, eller en eneste pseudopoetisk tåketanke, jobber Bakkes tekst seg mot innsikt. Og leseren priser seg lykkelig for å kunne bli med på veien ... dette er en formidabel roman!"

"Blant årets aller beste … Det er en fysisk utfordring å lese Gunstein Bakkes nye roman. Den setter seg i muskler, hjerte og lunger, den åpner nye rom der tanke etter tanke får folde seg ut. Hadde jeg ikke vært redd for lettvinte ordspill, skulle jeg sagt at dette er en roman som slår deg i bakken. Det er i alle fall den følelsen jeg sitter igjen med, etter at boken er lest. Også underveis måtte jeg trekke pusten, kjenne hvordan hjertet pumpet blodet gjennom årer, vener, ut i den ytterste trevl av min menneskekropp. … Noe av magien ved denne romanen er å oppdage sammenhengene, litt etter litt, ettersom Gunstein Bakke nesten motvillig trekker til side slør for slør … Det storslåtte er at Bakke uavlatelig omfavner det menneskelige. Det kan være gjennom å utforske blikk og øyeblikk: Julia er frosset fast i tiden, utstoppet som hun er. Hun er innkapslet i andres blikk, slik insektet i et ravsmykke er eller gipsavstøpningene av elskende, sovende og lekende mennesker etter vulkanutbruddet over Pompeii Enkeltmenneskets liv flammer opp i glimt på samme måte som ildfluene, insekter som også fysisk svirrer over boksidene i Johanne Hjorthols design. Gunstein Bakke utvider tankestrømmen, refleksjonene, han skildrer tiden som fyller hulrommene mellom øyeblikkene, de hulrommene vi hopper over når vi skal samle øyeblikkene til fortellingen om våre liv. … I et slikt perspektiv, der tidens evige hjul rulles frem, kan man lett assosiere både til Rune Christiansen og Marcel Proust: Forbindelseslinjene mellom de ulike tekstbitene, den løpende undersøkelsen i et språk som spinner stadig nye referanser gjør meg svimmel. Og sterkt sanselig berørt. «Havende» er en stor litterær prestasjon.

"At Bakke også virker som poet, blir tydelig her. Han er en oppfinsom ordkunstner som både skaper nye ord – «skrapliv», «hjørnemenneske» – og byr på sanselige skildringer ... Dette er observasjoner som en vil ta vare på og putte i lomma, språklige bilder og metaforer som skaper frydefulle grøss hos leseren ... Alle som er opptatt av språkets muligheter blir skjemt bort av å lese Gunstein Bakke ... Hver eneste setning virker nøye gjennomtenkt, ikke ett ord oppleves vagt eller overflødig. Bakke er ikke fornøyd med slappe metaforer, han vil si noe helt nytt, som virker umiddelbart og utenkt, det er som om han vrir opp språket, og ut pipler disse nydelige, ofte særdeles overraskende, bildene ... Flere steder blir leseren sittende og smile, paff og litt svimmel ... Han har en helt egen evne til å løfte frem og sette ord på alt det menneskelige vi bærer på, og som leser kjenner en seg takknemlig i å få være med på lasset. Veien mellom de øyeåpnende setningene er forbløffende kort, teksten jobber seg hele tiden mot en eksistensiell innsikt i alt som lusker rundt i menneskesinnet ... Heldige er alle som får lese den"

"Gunstein Bakkes nye roman borer dypere i tilværelsens gåter enn det meste ... Uvanlig velskrevet og originalt om å se og bli sett ... Det er ikke så ofte jeg opplever at en roman byr på virkelig nye oppdagelser, men det gjør Bakke hele tiden. Med sin nye roman Havende har han skrevet sin foreløpig beste bok ... Havende treffer noe grunnleggende i meg, noe jeg ikke blir ferdig med så lett, fordi de uvanlige bildene setter i gang refleksjoner uten punktum. Bakke berører noe fundamentalt med språket, noe dypt fascinerende ... Dette er ingen vanlig roman ... [Det er] bøker som Havende i hvert fall jeg leter etter – og blir sjeleglad for å finne. FOR EN BOK."

"Livsfare, ytringsfryd... Dei skarpt formulerte tankane til Gunstein Bakke gjev meg lyst til å rope "Hurra!" ...Gunstein Bakkes forfattarskap har begeistra meg før og gjer det no att fordi han bryt ut av vanetenkinga både språkleg og tematisk ... Tankane han gjer seg om livet, er kostelege både i form og innhald, her glid det sårt melankolske over i det humoristiske … Når Bakke boltrar seg slik mellom filosofi, poesi og humor, blir eg så gira at eg får lyst til å rope «Hurra!», inni meg, altså … Bakke viser sterk sympati med rand-eksistensane, dei som må leve utanfor og etterpå, på trass og i skjul. Og er ikkje alt anna symptom på angst og fornekting? Livet er skremmande fordi alt kan skje … uansett sjanger og målform held eg dette for sant: Gunstein Bakke har ei av dei mest originale og interessante stemmene i norsk samtidslitteratur."

"De tre historiene, som tangerer hverandre, handler dypest sett om å være «… svarteper, et nakent barn som flyttes mellom hender som flykter fra det; et barn som ingen vil ha», eller tre mennesker som verken vil ha seg selv eller andre, og som evner å reflektere over det. Forfatteren skriver uhyre stilsikkert, han plukker fra hverandre og løfter fram det menneskelige - tragedie, ensomhet og galskap - på nye og overraskende vis."

"Bakkes detaljorienterte ømhet gjør anmelderen så begeistret at hun blir svett i hodet ... Bakkes språk er stødig uten å bli tamt. Ambisjonsnivået og den dystre tematikken til tross er det noe muntert-nihilistisk i tonen. Et smil i syntaksen. At boken er strippet for klisjeer og døde metaforer gjør det lett å gi seg hen til den svimlende fortellermåten og de vanvittige dimensjonene som de sære setningene forsøker å sno seg rundt. Bakke jorder alle abstraksjonene i det partikulære — som i sin totalt troverdige skildring av hvordan det føles å føde. Dessuten er bokomslaget vilt fint"

"Årets best skrevne roman"

"Du har skrivning, og du har skrivning. Alle som er opptatt av språkets muligheter, bør vende snuta mot Gunstein Bakke. Bakke har en helt egen evne til å løfte frem og sette ord på alt det menneskelige vi går og bærer på, han tyner språket, vrir det opp, og ut pipler oppfinnsomme, poetiske setninger som en vil ta vare på og finne frem igjen når det butter"

"Den mest gåtefulle romanen jeg har støtt på i år ... Teksten er elegant komponert og full av originale, utfordrende formuleringer som det går an å gruble videre på"