Det er naturleg å vere menneske

"ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft … I møte med Erling Indreeides bok stussar kanskje lesaren over sjangeren, for prosa, essay, reise- og minnebok og dikt verkar røysa saman her. Men når ein les boka, fordunstar spørsmålet gradvis fordi ein undervegs må gi seg over til ei poetisk form og ei poetisk tenking som grip lesaren med rytmisk kraft og pust, som rører tankane og får lesarkroppen til å sitre. Det er vent og forunderleg, og ein kjenner seg nokre hakk klokare … Dette er ei bok det er enkelt å anbefale. Mellom anna fordi ho ryddar plass til menneskeerfaringa og erfaringa av det menneskelege, der alt i verda står fram både som noko for seg sjølv og noko for kvarandre"

"[Indreeide] vender tilbake til fortiden i Geiranger, til barneår og ungdommen, men stedet han betrakter det forgangne fra, er nåtiden. I denne forstand er boka også nesten for et testamente å betrakte – et portrett av den aldrende mann som poet … Denne diktsamlingen imponerer … I en briljant sekvens viser Indreeide hvordan både ord, ting og minner er et medium, eller en avspillingsmekanisme, slik eksempelvis en LP-plate er det … Jeg liker også bruken av ordene «sortering» og «omsortering», fordi de gjør enorme forløp i tid og rom til noe konkret, en håndgripelig krystalliseringsprosess … Indreeide har et presisjonsnivå og refleksjonskraft som overskrider det meste"