De som venter

"Ingrid Melfald Hafredal bruker thrillerens metode i en fortelling om sorg og desperasjon ... Det er blitt en oppvisning i språklig kontroll … Hafredal velger sine ord og setninger med omhu, det hele skrives fram i klar og skarp prosa med tydelig undertekst. Leseren drives fram i en fortelling som tidvis nesten vibrerer av denne indre spenningen som bæres fram av fortellerstemmene. … Karakterene i romanen er skrevet fram med stor omhu … «De som venter» er en roman som imponerer med sine treffsikre og kloke observasjoner av mennesker som lever helt på kanten. Ingrid Melfald Hafredal fører sine karakterer som en dreven dukkemaker. Full kontroll til siste punktum. Likevel med en liten sprekk for det uforklarlige"

"Melfald Hafredal bygger opp dei ulike stemmene meisterleg. Forsvinningshistoria byr på si eiga spenning, men i tillegg utviklar ho både Silje og Bjørn slik at den indre rakninga deira kjem meir og meir til syne. Når temperaturen blir høg nok, er det slutt på å høyre frå dei. Då står ei dirring igjen for ein svimmel lesar, som blar nysgjerrig vidare. Mysteriet er elegant turnert gjennom stemmene til dei etterlatne, men interessant er det òg korleis Hafredal får fram ulike verds- og situasjonsoppfatningar"

"En godt sammenskrudd familiefortelling … Hafredals styrke er nyansert persontegning og spenningseskalerende oppbygning. Foreldrerollen er klokt problematisert, før og etter forsvinningen. Det såre i boka er hva en elsket persons forsvinning gjør med de etterlatte … «De som venter» er en engasjerende og spennende roman med effektiv bruk av subjektive synsvinkler og med flere skjulte spor. Det er rett og slett en god grublefortelling"

"en spennende roman … Hafredals skildringer av forholdet mellom far og datter er finstemte. Deres manglende evne til å forstå hverandre blir tydelig når vi får samme episode beskrevet med begges blikk … Slike små, men ikke ubetydelige, kommunikasjonsglipper er det flere av i de få samtalene i boken, og det er vondt å lese, de er både typiske og gjenkjennelige. God er også Hafredal i hvordan hun bygger opp spenningen i romanen"