De små dyder
"viser hvorfor Natalia Ginzburg regnes som en av de aller fremste italienske etterkrigsforfatterne … Sorgen er i tekstene. Men også håpet. Evnen til å glede seg over små ting. Alle hverdagene som fyker forbi. Artige scener, morsomme munnhell, interne vitser … Gode bøker tåler tidens tann. Ginzburgs bøker oppleves nye, selv om de egentlig er eldre enn mange av leserne"
GERD ELIN STAVA SANDVE, DAGSAVISEN
"I denne nydelige samlingen går Ginzburg mye tettere på sitt eget liv og viser oss en helt annen sårbar side i form av særdeles kloke tekster som tar i bruk hennes egne betraktninger, følelser, minner og erfaringer. Det usedvanlig fintfølende tittelessayet som handler om hvilke dyder en burde lære sine barn, bør rett og slett være obligatorisk lesning for alle småbarnsforeldre. Spesielt interessant er det å lese Familieleksikon sammen med essayene, både fordi flere av dem er i direkte dialog med romanen, men også fordi en får en utfyllende innføring i det fascinerende og originale arbeidet til Natalia Ginzburg, som er en sann lykke at vi endelig har fått på norsk"
HILDE SLÅTTO, VÅRT LAND
"Her finner vi alt fra bagatellmessige betraktninger om sko – også slitte sko kan brukes! – til en moralsk traktat om de viktigste verdiene å overføre til våre barn. Hun er suverent vittig om sitt forhold til England og, spesielt, det engelske kjøkken; hun forteller varsomt om forfattervennen Cesare Pavese, som tok sitt eget liv"
BJØRN IVAR FYKSEN, KLASSEKAMPEN
" Gjennom to selvbiografiske bøker viser Natalia Ginzburg hvorfor hun er en uunnværlig forfatter … både morsommere og mer alvorlig enn Ferrante … Det dypt moralske alvoret finner man spesielt i essaysamlingen De små dyder, på norsk i avdøde Agnete Vossgårds patente oversettelse. I møte med disse renskårne, sylskarpe tekstene står man i fare for å bli rammet av en akutt livskrise. Ginzburg skriver med så mye ballast og livsvisdom at man er nødt til å holde dommedag over seg selv. Det er ikke mange bøker som treffer så hardt "
ANNE MERETHE K. PRINOS, AFTENPOSTEN
"Samtlige av tekstene i De små dyder er solid forankret i det personlige og erfaringsbaserte essayet, som er bevisst på hvor det snakker fra, og som har vilje til å bore dypt i de erfaringene som kan brukes litterært. Intimiteten i essaystemmen hennes gir nok likevel bare et skinn av fortrolighet, ettersom tekstene i seg selv sjelden er veldig selvavslørende. Som Rachel Cusk påpeker i det nye og flotte forordet, er Natalia Ginzburgs litterære prosjekt et fremstøt som ofte er så subtilt at det er fort gjort å ikke se det som et fremstøt i det hele tatt. Likevel overbeviser hun leseren om at det tilforlatelige stedet hun skriver fra, er akkurat der det brenner. Det er ingen liten dyd"
ELISABETH FRØYSLAND PEDERSEN, MORGENBLADET
"Når det gjelder oppdragelsen av barn, tror jeg man bør lære dem ikke de små dyder, men de store".
Tekstene i "De små dyder" er skrevet i årene mellom 1944 og 1960. Natalia Ginzburg tar utgangspunkt i små gjenstander og personlige erfaringer - utslitte sko, kjøttboller, barndom, moderskap - og forvandler dem til erfaringer av stor betydning. Med andre verdenskrig og tiårene etterpå som bakteppe minnes hun egen barndom i Torino. Hun funderer over barneoppdragelse og over kjærligheten til livet. I etterpåklokskapens lys omfavner hun familiens hverdager i eksil og i Roma under den tyske okkupasjonen. Hun skriver rørende om vennskap, innsiktsfullt om sitt livslange forhold til skrivingen, og festlig og skarpt om London og engelskmenn og om sin andre ektemann, som er hennes rake motsetning i nærmest alt.
"De små dyder" er en bok som gjennomsyres av varme, klokskap, sjenerøsitet og humanisme. Ginzburg reflekterer over ensomhet og erindring i etterkrigstidens Europa, samtidig som hun dypest sett skriver om det samme: hva det er å være menneske.
Tekstene i "De små dyder" er skrevet i årene mellom 1944 og 1960. Natalia Ginzburg tar utgangspunkt i små gjenstander og personlige erfaringer - utslitte sko, kjøttboller, barndom, moderskap - og forvandler dem til erfaringer av stor betydning. Med andre verdenskrig og tiårene etterpå som bakteppe minnes hun egen barndom i Torino. Hun funderer over barneoppdragelse og over kjærligheten til livet. I etterpåklokskapens lys omfavner hun familiens hverdager i eksil og i Roma under den tyske okkupasjonen. Hun skriver rørende om vennskap, innsiktsfullt om sitt livslange forhold til skrivingen, og festlig og skarpt om London og engelskmenn og om sin andre ektemann, som er hennes rake motsetning i nærmest alt.
"De små dyder" er en bok som gjennomsyres av varme, klokskap, sjenerøsitet og humanisme. Ginzburg reflekterer over ensomhet og erindring i etterkrigstidens Europa, samtidig som hun dypest sett skriver om det samme: hva det er å være menneske.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2021 |
|---|---|
| ISBN | 9788249523191 |
| Innbinding | Innbundet |
| Tittel | De små dyder |
| Bokgruppe | 422 |
| I salg | 16.02.2021 |
| Design | Exil Design |
| Emne | Essay Forfattere 1939-1945 Barndom Skjønnlitteratur Etterkrigstiden Italia Biografisk litteratur |
Natalia Ginzburg
Natalia Ginzburg (1916–1991), født i Palermo på Sicilia, oppvokst i Torino, er en av de fremste forfatterne i italiensk etterkrigslitteratur. Hun skrev et dusintalls essayer, teaterstykker, noveller og romaner. Blant dem utmerker tekstsamlingen De små dyder (1962, utgitt på norsk i 1992) og Familieleksikon (1963) seg. For sistnevnte mottok Ginzburg Strega-prisen – Italias mest prestisjefylte litteraturpris. Ginzburg var gjennom hele livet politisk aktiv, og hun var valgt inn i det italienske parlamentet i årene 1983 til 1987.
Les merAgnete Vossgård
Nyheter
Natalia Ginzburgs Familieleksikon inn på 8. plass på bestselgerlista
Natalia Ginzburgs selvbiografiske klassiker Familieleksikon har allerede fått anmelderne til å hente frem superlativene, og denne uken går romanen rett inn på 8. plass på Bokhandlerforeningens bestselgerliste
Les mer