Amerikaneren Michael Palmer har siden debuten i 1971 publisert 15 diktsamlinger. Diktene hans strekker seg fra en konsentrert, rolig intensitet til en mer ekspansiv og ekkofylt utforskning av både "dikterens personer" og "samtidshistoriens stamming og forsvinning". Det er en formelt undersøkende poesi som samtidig insisterer på en politisk kraft i selve språket.
