Forfatterskapet til Edmond Jabès er blitt beskrevet som en mosaikk av fragmenter, aforismer, dialog, sanger og kommentarer, som kretser omkring det grunnleggende spørsmålet: Hvordan si det som ikke kan sies. De ordknappe, meningsmettede diktene sier også mye om identitet, tilhørighet og andre tilgrensende temaer som lå nær den jødiske eksil-lyrikeren Jabès’ egne opplevelser. Jabès hadde en sterk tilknytning til kretsen med de franske surrealistene, selv om han aldri sluttet seg til dem. Hans diktning har vært en vesentlig inspirasjonskilde for både moderne fransk og amerikansk poesi.
