700-årsflommen
13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk
"Researchen er upåklagelig, det samme er Stuelands evne til å tolke den, og se konsekvenser der norske politikere bare ser muligheter til å grønnvaske sine interesser og kle sin ansvarsfraskrivelse i fine ord. 700-årsflommen er en sabla viktig bok"
FRODE JOHANSEN RIOPELLE, MORGENBLADET
"Stueland har satt seg godt inn i emnet og imponerer med kunnskaper om forskning, klimarapporter, utredninger og klimakritisk skjønnlitteratur. Han argumenterer godt og hamrer budskapet inn ... – Vær vred og tapper! sa Henrik Wergeland. Stueland har fulgt oppfordringen, han er sint, engasjert og informert. Panikken i datterens øyne er blitt hans panikk. Det er ikke tvil om at han har levert et viktig bidrag til den økokritiske debatten i Norge"
JAN-ERIK EBBESTAD HANSEN, AFTENPOSTEN
"det er et stort intellektuelt og emosjonelt engasjement til grunn for dette arbeidet ... Man blir ikke belært, men tatt med inn i en diskusjon, en samtale Stueland leder med lesebakgrunn fylt opp både av internasjonal sakprosa og nordisk diktning"
HENNING HOWLID WÆRP, KLASSEKAMPEN
"jeg leser så øyet bokstavelig talt blir stort og vått ... Med en blanding av kunnskapstørst, frykt og spinkel framtidstro går Stueland løs på sitt tema ... han går bramfritt i klinsj med motviljen mot å skrive politisk eller samfunnsnyttig litteratur, tekster som vil forandre verden ... Med sin enorme lesning rundt disse spørsmålene, sin øyenvitneposisjon som legmann, sine skarpe meninger og sin dramatiske flom-erfaring burde Stueland vært en selvsagt gjest hos Skavlan eller Lindmo, eller i det minste Dagsnytt 18"
FREDRIK WANDRUP, DAGBLADET
"Med 700-årsflommen har Espen Stueland skrevet boken jeg har lengtet etter ... Engasjementet er stort. Stueland går til tekster om verden og undersøker språket som både pakker inn klimakrisen, og dermed tilslører den, og pakker krisen ut, ved saklig informasjon."
ESKIL SKJELDAL, VÅRT LAND
"en av de mest insiktsfulle analysene av den økologiske litteraturen i dag"
JONI HYVÖNEN, VAGANT
"Stueland opplevde flommen på Vestlandet høsten 2014, og lar erfaringene derfra danne utgangspunkt for økologiske analyser, personlige essayer og litteraturkritikk som til sammen utgjør et vektig kampskrift mot klima-optimisme i politikken – og i språket. Vitenskapens regnestykker berikes her av en dirrende nerve og et språklig nærvær som bør kunne bidra til å mobilisere oss for en endring i klimapolitikken"
FRODE JOHANSEN RIOPELLE, MORGENBLADET, Årets beste bøker 2016
"svært anbefalelsesverdig essaysamling ... Hele veien skriver Stueland saklig, nyansert, kunnskapsrikt, formidlende og, til tider, polemisk."
MIKKEL KRAUSE FRANTZEN, POLITIKEN (Danmark)
Høsten 2014 kom den store flommen til Vestlandet. Espen Stueland var på vei hjem fra fotballtrening på Voss med sin yngste datter da vannmassene slukte sykkelen hennes. Tre dager senere estimerte meteorologene at vi sto midt i en 700-årsflom. Dagsrevyen meldte at nedbørsmengden tilsvarte en pall med melkekartonger opp til brysthøyde, på hver kvadratmeter i fylket.
Hvilket språk bruker vi for å snakke om klodens tilstand?
Hvilket forhold får barn til naturen hvis vi tidlig lærer dem at beskyttelse og polstring er nødvendig for å klatre i trær?
Hva innebærer det at temperaturen på kloden øker med 2 grader, eller så mye som 4? Hva hvis vi tenker oss samme økning i menneskekroppen?
Hvorfor er det «ut» å snakke om natur i svensk poesi, hva er den nye bølgen med økokritikk i dansk poesi, og hva er et norsk toksisk dikt?
Hva mener Erna Solberg når hun sier: «Jeg er klimaoptimist»?
I denne boka stiller Espen Stueland akutte spørsmål og fører en opprømt diskusjon om klimaforandringer, om vårt forhold til naturen slik det kan avleses i poesien, i det politiske språket. Å ferdes i naturen er en kilde til uovertrufne gleder, og naturen er vår arv til etterkommerne.
Hvilket språk bruker vi for å snakke om klodens tilstand?
Hvilket forhold får barn til naturen hvis vi tidlig lærer dem at beskyttelse og polstring er nødvendig for å klatre i trær?
Hva innebærer det at temperaturen på kloden øker med 2 grader, eller så mye som 4? Hva hvis vi tenker oss samme økning i menneskekroppen?
Hvorfor er det «ut» å snakke om natur i svensk poesi, hva er den nye bølgen med økokritikk i dansk poesi, og hva er et norsk toksisk dikt?
Hva mener Erna Solberg når hun sier: «Jeg er klimaoptimist»?
I denne boka stiller Espen Stueland akutte spørsmål og fører en opprømt diskusjon om klimaforandringer, om vårt forhold til naturen slik det kan avleses i poesien, i det politiske språket. Å ferdes i naturen er en kilde til uovertrufne gleder, og naturen er vår arv til etterkommerne.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2016 |
|---|---|
| ISBN | 9788249515707 |
| Innbinding | Innbundet |
| Tittel | 700-årsflommen |
| Bokgruppe | 312 |
| I salg | 13.01.2016 |
| Design | Exil Design |
| Emne | Klimaendringer Faglitteratur |