Yngling

"Diktdråper av ungt glitter, begjær og ånd, lik raknet frukt på en sommerblek rygg. Lengalis språk er lurt, unikt og vanedannende"

" en sitrende og leken diktsamling om resignasjon og begjær, som imponerer på mange nivåer … Det som er imponerende med disse diktene, er ikke bare begjærsportrettet, men sammenkoblingen til det som kan forstås som begjærets bakside, nemlig resignasjonen og indignasjonen … Språklige grep som ved første øyekast kan fremstå som banale, er i disse diktene elegante og lekne … samlingen som helhet føles ekspansiv fra begynnelse til slutt … Som med alle gode leseropplevelser satt jeg etter endt lesning igjen med en følelse av å ha blitt beveget og utfordret. Lengalis poetiske univers er vel verdt å dukke ned i"

"Lengali lykkes i å vri mye saft ut av ungdommelighetens tilbakelente desperasjon … Det er først og fremst tonen, temperaturen, svetten i strofene som gjør «Yngling» til sterk diktning. Tonen defineres av kraften i sola, det livgivende hovedbildet, som også har sin bakside med tungsinn, mørk varme … Lengali har en miks av coolhet og sårbarhet i det bekjennende uttrykket … De regelmessige linjemellomrommene gir diktene en passelig organisk oppmerksomhetsrytme, som gir behag i lesningen. Et behag som står side om side med uro, slik bare den beste poesien gir … Linjene, bildene og tankene hopper tilsynelatende mellom vidt forskjellige tråder, men med det trykket diktene skaper føles de som én"

"Det brennende utenforskapet og viljen til å forstyrre samfunnets forestillinger om kjønn og omskape verden i sitt skeive bilde, er det som gir boken driv og kraft … Noe av det jeg finner mest interessant ved "Yngling", er nettopp at den dyrker det komplekse, men likevel får sagt ting på en umiddelbar måte … Sjangerbenevnelsen «dickt» illustrerer hvordan Lengali leker seg med positurer og budskap, med overflate og signalement … Smerten i å stå utenfor er der, men i utenforskapet ligger også kimen til en selververvet frihet. Om jeget i "Yngling" er «lost i forplantningens jord», får i det minste poeten fart på spirene i leserens tankejord"

"I kunsten beundres ynglingen på avstand. Med stor oppfinnsomhet skildrer Jonathan Lengali ungguttens egen kroppsfølelse … Yngling rommer et større spekter av skeive erfaringer og oppløser noen steder tradisjonelle kjønnskategorier («vi ønsker ikke lenger å være en ekte mann»), for øvrig helt i tråd med samtidens transdebatt. Forutsigbar er Lengali likevel ikke. Hans anliggende er ikke å normalisere skeive identiteter, snarere driver han et snedig språkarbeid for å gi mennesker en guddommelig glans av moderne karakter. Med bitte små virkemidler endrer han grensene mellom det opphøyde og hverdagslige … utmerker seg med noen mesterlige språklige detaljer"