Yngling

"Diktdråper av ungt glitter, begjær og ånd, lik raknet frukt på en sommerblek rygg. Lengalis språk er lurt, unikt og vanedannende"

"en sitrende og leken diktsamling om resignasjon og begjær, som imponerer på mange nivåer … Det som er imponerende med disse diktene, er ikke bare begjærsportrettet, men sammenkoblingen til det som kan forstås som begjærets bakside, nemlig resignasjonen og indignasjonen … Språklige grep som ved første øyekast kan fremstå som banale, er i disse diktene elegante og lekne … samlingen som helhet føles ekspansiv fra begynnelse til slutt … Som med alle gode leseropplevelser satt jeg etter endt lesning igjen med en følelse av å ha blitt beveget og utfordret. Lengalis poetiske univers er vel verdt å dukke ned i"

"Lengali lykkes i å vri mye saft ut av ungdommelighetens tilbakelente desperasjon … Det er først og fremst tonen, temperaturen, svetten i strofene som gjør «Yngling» til sterk diktning. Tonen defineres av kraften i sola, det livgivende hovedbildet, som også har sin bakside med tungsinn, mørk varme … Lengali har en miks av coolhet og sårbarhet i det bekjennende uttrykket … De regelmessige linjemellomrommene gir diktene en passelig organisk oppmerksomhetsrytme, som gir behag i lesningen. Et behag som står side om side med uro, slik bare den beste poesien gir … Linjene, bildene og tankene hopper tilsynelatende mellom vidt forskjellige tråder, men med det trykket diktene skaper føles de som én"

"Det brennende utenforskapet og viljen til å forstyrre samfunnets forestillinger om kjønn og omskape verden i sitt skeive bilde, er det som gir boken driv og kraft … Noe av det jeg finner mest interessant ved Yngling, er nettopp at den dyrker det komplekse, men likevel får sagt ting på en umiddelbar måte … Sjangerbenevnelsen «dickt» illustrerer hvordan Lengali leker seg med positurer og budskap, med overflate og signalement … Smerten i å stå utenfor er der, men i utenforskapet ligger også kimen til en selververvet frihet. Om jeget i Yngling er «lost i forplantningens jord», får i det minste poeten fart på spirene i leserens tankejord"

"I kunsten beundres ynglingen på avstand. Med stor oppfinnsomhet skildrer Jonathan Lengali ungguttens egen kroppsfølelse … Yngling rommer et større spekter av skeive erfaringer og oppløser noen steder tradisjonelle kjønnskategorier («vi ønsker ikke lenger å være en ekte mann»), for øvrig helt i tråd med samtidens transdebatt. Forutsigbar er Lengali likevel ikke. Hans anliggende er ikke å normalisere skeive identiteter, snarere driver han et snedig språkarbeid for å gi mennesker en guddommelig glans av moderne karakter. Med bitte små virkemidler endrer han grensene mellom det opphøyde og hverdagslige … utmerker seg med noen mesterlige språklige detaljer"