Vinterindianere
"Vi føres tilbake til en barndom på sekstitallet der barnet Anne blir gitt språk og stemme, og tidskoloritten i boken er nydelig. Luktene, fargene, materialene, lyset og smakene trer tydelig frem … Følelsen av ikke å være riktig, av at hele ens vesen, kropp, stemme og væren ikke hører hjemme i verden, selv om man er elsket, og livet egentlig er fint, er nydelig formidlet"
BRITA STRAND RANGNES, STAVANGER AFTENBLAD
"Små og store hendelser, ofte detaljrike minnebrokker, side om side med større og ganske dramatiske episoder skaper en mangefasettert beretning. Over hele erindringsbildet fornemmer vi konturene av tragedien som rammer dem alle, lillebrorens død ... det er barnets opplevelse, observasjoner og inntrykk som vi blir delaktig i. Vinterindianere er på tross av sine få sider, en roman som setter spor i leseren"
FINN STENSTAD, TØNSBERGS BLAD
"Den vaksne forteljaren fargelegg barndomsminna med lag på lag av språklege penselstrok. Tidskoloritten er så treffande at eg vil tru alle som har vakse opp på 60-talet vil kjenne seg igjen. Skildringane er prega av den vaksnes kjennskap til sorgene som skal komme, - særleg den eine tragedien som skal ramme denne familien ... Ho tek lesaren med inn i tankane til 6-åringen slik at vi nesten får den same sterke opplevinga av sansane-syn, hørsel, kjensler- som berre eit sensitivt barn elles får oppleve ... Ein tynn roman (berre 95 sider) som er fylt til randa av dirrande kjensler"
BERIT OKSFJELLELV, AVISA HEMNES
Anne er liten, kanskje fem, seks, etter hvert litt større. Hun ser verden fra det stedet i menneskelivet der fantasien og leken rår side om side med et dypt alvorlig og inderlig blikk på omgivelsene. Barndom på sekstitallet med mor og far og lillebror trer frem i detaljrike, lysende erindringsbilder, fra sommerferier på hytta i Nord-Norge og hverdagslek hjemme i Bærum. Men under ligger et truende fravær, på tvers av det umiddelbare, nærværende og rene i barnets blikk. For familien skal rammes av en ulykke, og sorgen legger seg som en hvit hinne over de fargesterke landskapene.
"Vinterindianere" er en roman om å fylle sin selvfølgelige plass i verden, og om å miste den. I et enkelt, lavmælt språk skriver Anne Gjeitanger frem et sterkt portrett av en liten pike som må bære et stort tap.
"Vinterindianere" er en roman om å fylle sin selvfølgelige plass i verden, og om å miste den. I et enkelt, lavmælt språk skriver Anne Gjeitanger frem et sterkt portrett av en liten pike som må bære et stort tap.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2015 |
|---|---|
| ISBN | 9788249514137 |
| Innbinding | Innbundet |
| Tittel | Vinterindianere |
| Bokgruppe | 411 |
| I salg | 09.01.2015 |
| Design | Exil Design |
| Emne | Skjønnlitteratur Sorg 1960-1969 Barndom Romaner |
Anne Gjeitanger
Anne Gjeitanger (Poiana Issopo) er født i Oslo i 1963 og oppvokst i Bærum. Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2005 med Incontro, den første romanen i en kvartett som i tillegg består av Juni, september, oktober, mai (2007), Begynnelse i november (2008) og Hente seg hjem (2009). I 2010 utga hun romanen Komposisjon i hvitt og grønt, om den russisk-franske maleren Nicolas de Staël, og i 2012 kom romanen The Love Book. Vinterindianere er hennes syvende roman.
Utgitt på Oktober:
| 2015 | Vinterindianere (Roman) |
| 2012 | The love book (Roman) |
| 2010 | Komposisjon i hvitt og grønt (Roman) |
| 2009 | Hente seg hjem (Roman) |
| 2008 | Begynnelse i november (Roman) |
| 2007 | Juni, september, oktober, mai (Roman) |
| 2006 | Peters morgen (Roman) |
| 2005 | Incontro (Roman) |
| 1995 | Skrift (Antologi) |