Vill iris
"Forbløffende presist, uten store fakter klarer fjorårets nobelprisvinner Louise Gluck å formidle noe som både er sant, opprivende og trøstende om tid, tilstedeværelse og forgjengelighet. Den norske oversettelsen av boken, som opprinnelig ble utgitt i 1992, er helstøpt, og «Vill iris» fengsler fra første strofe"
SARA JACOBSEN HØGESTØL, VÅRT LAND, ÅRETS BESTE BØKER 2021
"Glücks hage er ein givande stad å opphalda seg, i møte med Gud og eit mangfaldig blomsterliv"
ALF KJETIL WALGERMO, VÅRT LAND, ÅRETS BESTE BØKER 2021
"Vill iris er en utmerket inngangsport til nobelprisvinnerens poesi … Dens tenksomme, fint sansefornemmende dikt synes snarere å springe ut av et års tid tilbrakt i en slags klosterhage: Døgnet styres av katolsk liturgi, med ottesang og aftensang, og dagens timer tilbringes i arbeid blant planter og blomster. Det finnes mange gode blomsterdikt i Glücks øvrige forfatterskap også, men her inngår de i en større sammenheng … på sitt beste er Glücks poesi som en sammensmeltning av tenkning og sang"
PREBEN JORDAL, AFTENPOSTEN
"Nobelpris-vinneren serverer renskåren poesi om vårt forhold til døden … selv om disse diktene tar på seg blomstens språk og verdensanskuelse, er stilen så langt fra et poetisk ‘blomstrete’ språk som du kan komme. Dette er hard, renskåren poesi om livets vanskelige premisser og mange paradokser … Det er dikt som undersøker måter for hvordan vi kan gå nettopp døden i møte uten å flykte fra den, late som om den ikke er der, eller fornekte den. Vill iris, solid gjendiktet av Ingvild Burkey, er et glimrende eksempel på hvordan disse tankene kan skildres"
ENDRE RUSET, VÅRT LAND
"Vill iris er preget av en nesten mirakuløs forestillingsevne, visjonær i sin disponering av poetiske utsagnsposisjoner», skrev den norske poeten Casper André Lugg her i avisen da Glück ble tildelt Nobelprisen i fjor. Enhver som tar steget inn mellom disse to permene, vil føle på denne kvaliteten. Det er altså fullstendig svimlende å befinne seg i en tekst hvor alle disse skapningene snakker … Som leser kjenner man det krible - i fantasien, i tanken, i livsfølelsen, ja overalt … Hvem trenger Beckett når det korte glimtet av lys mellom fødsel og grav kan granskes på en så vidunderlig sår, varm og gledesfylt måte som dette, tar man seg i å tenke"
BERNHARD ELLEFSEN, MORGENBLADET
"Tenk deg en hage hvor et eldre par steller planter, fra tidlig vår til sein høst, og hvor blomstene kan snakke. Slik oppstår samtaler mellom vekstene, hobbygartnerne og en underlig, bakenforliggende figur, kanskje en som skapte muligheten for hage overhodet. I så fall nærmer du deg The Wild Iris, Louise Glücks mesterverk fra 1992 … Diktene er en kombinasjon av tilsynelatende direkte, oppriktig henvendelse til leseren – og kompleks dialog med kulturens eldste tekster … Et av mange fremragende dikt er ‘Avtagende vind’ … Bedre kan dikt knapt klinge"
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
"Du har sikkert stilt de samme spørsmål om menneskets plass i verdensaltet, for ikke å snakke om at du nok har lurt på hensikten med dette livet, men neppe har du lest så fine dikt om det før … Dette er en nobelpris verdig, og som all god diktning etterlater den leseren som et spørsmålstegn … Takket være forfatterens evne til å reflektere over tilværelsens uløselig gåter, er Vill iris en diktsamling som lever lenge i leseren"
FARTEIN HORGAR, ADRESSEAVISEN
"Gjendiktinga syner definitivt fram kvalitetane i nobelprisvinnarens lyrikk … Ulike syklusar overlappar og går i kvarandre. Plassert i desse vekslingane, i gjentakingane og rytmane, er det som om dikta heile tida strekkjer seg ut mot det som trugar og skiplar også desse ordningane… Eit viktig trekk ved samlinga er at det guddommelege og paradisiske også er bunde til den jordiske hagen, i den prakta blomane faldar ut … Ja, det er dikt der sansing og tenking, det vene og grufulle går hand i hand, men det er nedpå og kvardagsleg og spent opp mot det moglege og umoglege"
SINDRE EKRHEIM, DAG OG TID
"Kvaliteten på Vill iris, både som originalt verk og som gjendiktning, er ubestridelig … denne boken vil vi fortsette å lese lenge ennå, i en saktegående runddans, hvor hver enkelt stemme gradvis, etter mange år, igjen oppløses i helheten"
JOHANNES GRYTNES, BLA 6-7/2021
Louise Glücks sjette diktsamling, "The Wild Iris", utkom i 1992. For denne samlingen mottok hun Pulitzer-prisen i 1993 og William Carlos Williams Award. "Vill iris" er av mange regnet som Louise Glücks hovedverk.
Gjennom et år i og omkring en hage - en konkret hage, kanskje forfatterens egen hage i Vermont, og en allegorisk, generell hage - foregår en samtale om livet på jorden, mellom blomstene i hagen, en gartner og en guddom. Blomstene i diktene er, som mennesket, underlagt nådeløse naturbetingelser, og det organiske livet i hagen, fargesprakende, syklisk, gjensidig forbundet, stilles opp mot menneskets hjelpeløshet i møte med livets overganger.
Gjennom et år i og omkring en hage - en konkret hage, kanskje forfatterens egen hage i Vermont, og en allegorisk, generell hage - foregår en samtale om livet på jorden, mellom blomstene i hagen, en gartner og en guddom. Blomstene i diktene er, som mennesket, underlagt nådeløse naturbetingelser, og det organiske livet i hagen, fargesprakende, syklisk, gjensidig forbundet, stilles opp mot menneskets hjelpeløshet i møte med livets overganger.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2021 |
|---|---|
| ISBN | 9788249523320 |
| Innbinding | |
| Tittel | Vill iris |
| Bokgruppe | 413 |
| Oversetter | Ingvild Burkey |
| I salg | 23.04.2021 |
| Emne | Lyrikk Skjønnlitteratur |
Louise Glück
Louise Glück (1943–2023) ble født i New York og debuterte som lyriker med diktsamlingen Firstborn i 1968. Glück har mottatt Pulitzer-prisen, National Book Critics Circle Award, Bollingen-prisen, Los Angeles Times Book Prize, Wallace Stevens Award m.fl. Hun underviste ved Yale University. I 2020 ble Louise Glück tildelt Nobelprisen i litteratur.
VINNER AV NOBELPRISEN I LITTERATUR 2020
FRA NOBELPRISUTDELINGEN 2020:
«Nobelprisen i litteratur 2020 tildeles den amerikanske poeten Louise Glück for hennes umiskjennelige poetiske stemme, som med nøktern skjønnhet gjør enkeltmenneskets eksistens universell»
MATS MALM, SVENSKA AKADEMIEN