Leiligheten

"Det finnes nyheter som ikke kan formidles på andre måter enn gjennom romaner. Nora Szentiványis «Leiligheten» er den type roman som nettopp beskriver dramatiske, livsomveltende hendelser uten å bruke avisenes eller dokumentaristenes grep ... det tørre, litt distanserte språket og det lakoniske blikket som kanskje bare barn av flyktninger kan få, gjør dette til en egenartet og medrivende roman"

"ho [Szentivány] er nådelaust ærleg om ubehaget som var knytt til å ringje til den snille, einsame, fattige mormora, og til besøka i det tronge blokkhusværet i Budapest. Nettopp det er ein av dei store styrkane i boka, som dermed får fram noko trist, men ålmennmenneskeleg: Korleis møtet med menneske som burde vekkje medkjensle og lyst til å hjelpe, like ofte skaper vonde kjensler vi vegrar oss mot ... Szentiványi vekslar fint mellom innleving og refleksjon, og ho lukkast i å formidle variasjonar i emosjonell intensitet gjennom setningslengd og rytme, gjentakingar og teiknsetjing. Dette, i kombinasjon med den personlege, opne undrande tonen, gjer at Merethe Lindstrøm etter kvart verkar som det viktigaste stilistiske førebiletet hennar. Det er også ein viss tematisk slektskap; begge dreg historiske hendingar inn i aktuell kontekst. Gitt mi ofte erklærte beundring for Lindstrøm er det vel difor ingen som blir overraska når eg slår fast at Szentiványi har skrive ein av dei aller sterkaste debutane i år"

"Leiligheten er en vond og klok beretning om de som blir igjen ... Det er en fortelling svøpt i nostalgi, om det man gjerne skulle fått til, men ikke klarer lenger, hvor tap og krigens konsekvenser står i bakgrunnen og dirrer, men uten å presse på."