Kvit bok mørk vinter
roman
"Lavmælt og formbevisst liten roman om et stort tema: Hvordan leve i ettervirkningene av en brutal krig ... Den viser en forfatter som er i stand til å formidle de vanskeligste, mest kompliserte og mørkeste følelser og handlinger i en stram, fortettet, poetisk form ... Som leser kan man føle kulda krype inn gjennom skosålene ... Kvit bok mørk vinter tegner opp et dystert, men også rørende portrett av mennesker som lever på kanten ... Det er skarpt sette situasjoner og blikk for menneskelige relasjoner som bærer denne lille romanen. Men også naturbildene danner et kraftfullt felt ... en både svært kompleks og skarp og urovekkende fortelling"
TURID LARSEN, DAGSAVISEN
"Sterkt om den innfløkte etterkrigstida. Norsk roman går inn i Kosovo og kjem ut med ei sterk historie om korleis krigen heng att i språket, i minnet og i 'dette helsikes blodet'. I Eirik Ingebrigtsens Kvit bok mørk vinter er kroppen tett på storpolitikken ... At materialet i denne romanen er sterkt, er mildt sagt. Ingebrigtsens prosa treff eit punkt som ikkje berre gjeld krigen på Balkan: Det er hardt å byggje freden og særleg etter ein borgarkrig, der motstandarane står kvarandre nær. Ingebrigtsen går tett på. Lesaren pustar saman med Isa, frys saman med han i 32 minusgrader, følgjer han forbi folk som ikkje vil han vel. Kjenner på hatet og på grublinga over faren som valdtok mor hans og stefaren som ikkje toler at han finst. Språket er tett og sanseleg og knyter seg rundt kroppar som føler storpolitikken banke i årene. Det er godt gjort"
MARTA NORHEIM, NRK P2
"Følsomt, innsiktsfullt og reflektert om krig og fred, menneske og natur, og menneskenaturen ... I navlebeskuelsens tidsalder er det befriende å lese Eirik Ingebrigtsen (f. 1975, deb. 2001), som på sin stillferdige og observante måte synes å ville innsirkle helt andre ting enn sin egen hjerte-smerte ... en stramt komponert, poetisk og reflektert fortelling ... den underliggende nerven i forholdet mellom Reza og sønnene, som Ingebrigtsen så overbevisende etablerer og opprettholder, [finner] til slutt [..] en utløsning i denne velskrevne og tankevekkende romanen om vår europeiske samtid"
SIGMUND JENSEN, STAVANGER AFTENBLAD
"en rystende bok om ettervirkningene av krigen og om et hat som fortsatt er levende. Det er samtidig en vakker skildring av samholdet mellom to brødre, og om kjærlighet til en ukjent far av fienden. ... I et vakkert poetisk språk - i lange setninger med detaljerte beskrivelser som strømmer over hele sider - skildrer Ingebrigtsen krigens ettervirkninger gjennom landskapet og gjennom Isa, hans følelser, frost og sult.”
ANNE SCHÄFFER, VÅRT LAND
”Ingebrigtsen skriver intenst, malende prosa, det er ofte langt mellom hvert punktum, språket er suggererende rytmisk, historien har en underliggende nerve, og igjen viser Ingebrigtsen seg som en fremragende stilist.”
GRO JØRSTAD NILSEN, BERGENS TIDENDE
"Overbevisende om krigens sår i Kosovo. En vakker norsk roman om et dystert, men samtidig viktig, tema fra europeisk samtid ... I Kosovo, som jeg flyktet fra på 1990-tallet, er krigens sår fremdeles åpne og vonde. Blant alle overgrepene og grusomhetene som skjedde, ble voldtekt brukt som et våpen for å ydmyke og demoralisere fienden under krigene i Kosovo og Bosnia. Det er fortsatt et tabubelagt tema i Kosovo. Det er derfor både overraskende og positivt når Eirik Ingebrigtsen på en vellykket måte har valgt å tematisere voldtektsbarn i romanform ... Hans originalitet ligger i den språklige rikdommen og evnen til både å skildre menneskers hverdag og ta opp politiske tema ... Det ytre landskapet med kulde og hardt arbeid - som til tider er farlig - er en passende ramme rundt forholdet mellom faren og de to guttene og står godt til de indre spenningene i fortellingen"
SYLO TARAKU, AFTENPOSTEN
"I lange, kommarike sveip, en sjeldent pust- og kroppsnær prosa, febril, desperat, men også syngende, øm, nedskrives det indre og ytre landskapet, spenningene, utryggheten. Skrivemåten, der det kan gå hele sider før teksten får falle til ro mellom to punktum, er Ingebrigtsen på ingen måte alene om i norsk samtidsprosa, og ofte nok har man sett den føre til kunster i stedet for kunst. Det skjer ikke her. I stedet blir den et smidig, presist verktøy til å fange inn de fineste nyanser"
GEIR POLLEN, KLASSEKAMPEN
Isa er ein 14 år gammal gut frå den vesle byen Gjakova i Kosovo. Han er halvt serbisk, faren hans er ein ukjend serbisk soldat. Isa har vakse opp med mora Deborah og stefaren Reza, som er veteran frå Kosovo-krigen, og som aldri forsona seg med å ha ein uekte son i hus. Isa held seg tett til den tre år eldre halvbroren Shkodran, som er den einaste som kan beskytta han mot Reza. Handlinga i "Kvit bok mørk vinter" strekk seg over éin dag då Isa, Shkodran og Reza er ute i skogen med eit arbeidslag med krigsveteranar for å fella tre til brensel. Den ekstreme kulden er eit konstant følgje i denne konsentrerte og poetiske forteljinga om forholdet mellom to brør, og om eit skogsarbeid som held krigsminna på avstand.