Gösta Berlings saga

Selma Ottiliana Lovisa Lagerlöf (1858–1940) er en av forrige århundres mest leste forfattere.

Selma Lagerlöf var datter av en jordeiende offiser, og hun vokste opp på herregården Mårbacka i Värmland, som familien var tvunget til å forlate i 1884. Hun debuterte med Gösta Berlings saga i 1891, og materialet for denne nyromantiske romanen var fortellinger og legender fra gamle dager i Mårbacka og Värmland. Fram til hun i 1895 fikk Kongelig stipendium og kunne vie all sin tid til skrivingen, arbeidet hun som lærerinne og guvernante.

I 1907 ble Lagerlöf æresdoktor ved Uppsala Universitetet, og i 1914 ble hun som første kvinne valgt inn i Svenska Akademien. I 1909 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur, og for prispengene kjøpte hun tilbake og satte i stand sitt barndomshjem i Mårbacka. Hun har senere skildret sitt liv i tre memoarbøker: Mårbacka (1922), Ett barns memoarer (1930) og Dagbok för S.O.L.L. (1932). Blant hennes andre sentrale romaner finner vi Jerusalem (1901–02), Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige (1906–07) og Keiseren av Portugalia (1914).