Fuglenes anatomi
roman
"Merethe Lindstrøm - en av våre mest elegante stilister - flyr høyt og lander støtt ... Det er de stivnede menneskene Lindstrøm skildrer så fint, de som fryser fast et sted uten evne til å rekke ut en hånd eller be om nærhet. Hun beskriver de vanskelige følelsene som klær som ikke passer ... Det er medrivende, springende og poetisk på en måte som ofte føles svevende og suggererende, men samtidig jordfast i skildringen av det grønne, fuktige landskapet med åkrer, slagstøvler, katter, hunder, kaniner - og fugler. Det er mørkt, høstlig og vinterlig, men det åpner seg i et lys. Jeg-personen skriver smerten av seg. Samme lysende effekt har Merethe Lindstrøms nyanserike, finslepne språk"
INGER BENTZRUD, DAGBLADET
"l Fuglenes anatomi er Merethe Lindstrøm mer forførende enn noen gang ... gjenkjennelig i sin insisterende, metodiske avdekking av våre indre, skrøpelige landskap ... Det handler om å balansere på grensen til det utholdelige, finne lyset som gjør det mulig å overleve ... en bevegende roman om tre kvinneskjebner, pakket inn i Merethe Lindstrøms sobre, poetiske språk, tidvis med så overraskende og treffende bildebruk at det søkker i leseren ... Lindstrøm henter også inn filosofer og andre forfattere, som Descartes og Roland Barthes. De bidrar til fylden og kompleksiteten. De tar ikke mye plass, men understreker alvoret og forsøket på å forklare og belyse det nesten uforklarlige. Merethe Lindstrøm har gitt oss en ny, stor leseopplevelse"
TURID LARSEN, DAGSAVISEN
"alvoret slår inn med full kraft i etterkant i ny roman fra en av norsk litteraturs språklige mestere ... Ved siden av Jon Fosse og Dag Solstad er hun den norske forfatteren med best rating som kandidat til Nobels litteraturpris. I 2012 vant hun Nordisk råds litteraturpris for Dager i stillhetens historie. Merethe Lindstrøms forfatterskap er altså ruvende ... Alle de som er involvert i handlingen i Fuglenes anatomi holder igjen. Du kan gjette hva de ønsker, men du kan aldri være helt sikkert ... Det er en stille indre kraft i personene, og det er en stille indre kraft i Merethe Lindstrøms språk og billedbruk. Hver setning bygger på den forrige, det er en indre logikk og kraft i denne romanen som kanskje først slår inn for fullt da boka er ferdig lest"
OLE JACOB HOEL, ADRESSEAVISEN
"Tegnsettingen gir romanen en særegen plastisitet, en bøyelighet i språket jeg sjelden leser maken til – som tvinning av tau ... Tegnsettingen – og rekkevidden av setningene – er utsøkt ... Hvordan det ender, skal jeg på ingen måte røpe, bare konstatere at Merethe Lindstrøms roman er rik på miniatyraktige skildringer av menneskets mulige forvandlinger. Teksten framstår 'linje på linje, som et tau å holde fast i, gjennom det jeg ikke forstår'"
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
"En av årets store leseropplevelser ... etter hvert som lesningen skrider frem er det liksom som om det tåkeaktige ved teksten letter, og når bildet av personene og hendelsene trer frem blir jeg stadig mer engasjert. Antagelig er formen både villet og nødvendig – det trengs tid for å trenge inn i det forfatteren ønsker å skrive om ... Etter endt lesning sitter jeg igjen med en av årets mest interessante leseopplevelser. Fuglenes anatomi er en roman som krever tålmodighet fra leseren, men som også gir rikelig tilbake til den som er villig til å komme den i møte"
OLA JOSTEIN JØRGENSEN, VÅRT LAND
"En usedvanlig rik roman ... Det mest imponerende er [..] kanskje hvordan Lindstrøm lar noen gjentakende, overgripende metaforer og ofte overraskende sammenstillinger knytte sammen ulike fenomener, som mennesker, vær, landskap dyr og ting ... Gjennom flere slike overgripende metaforer skapes det et enormt betydningsspill, som gjør at mennesker, dyr og landskap synes å smelte sammen i teksten. På den måten blir også hvert eneste værskifte og hver eneste spiker i fugleburet ladet med mening. Slik får man inntrykk av at Lindstrøm alltid skriver om flere ting samtidig, noe som gjør at boken blir vesentlig rikere enn dens snaue to hundre luftige sider skulle tilsi"
ERLEND LIISBERG, BERGENS TIDENDE
"Det flyg fuglar gjennom heile romanen ... det er ein rik roman, den er ikkje stilleståande ... det er veldig godt gjort, ho skapar slike fortetta meiningar ... ho utforskar desse samankoplingane, ho vever saman meininger, assosiasjoner og gir eit veldig rikt portrett av denne personen ... ein skal lese langsamt, ikkje fordi det er vanskeleg eller innvikla, det er frykteleg enkelt, men fordi det ligg så mykje i teksten. Den er altså så komponert, i ordets beste meining, at ein skal unne seg den gleda det er å finne sånne små juvelar i norsk prosa"
MARTA NORHEIM, NRK P2
"For syv år siden fikk Merethe Lindstrøm Nordisk råds litteraturpris for romanen Dager i stillhetens historie. Hun har etter hvert blitt en stilsikker forfatter noe denne iste sromanen er et veldig godt eksempel på. Men her er også innhold nok til et helt liv. Og heldigvis er teksten åpen som et himmelhvelv. Her er det rom til å tenke sjæl"
JAN-ERIK ØSTLIE, FRI FAGBEVEGELSE
"Velskrevet og innsiktsfull metaroman om en dysfunksjonell families skjøre relasjoner ... Dette er en roman som gjør inntrykk på flere måter, og som kanskje fremfor alt handler om det å tenke og skrive"
SIGMUND JENSEN, STAVANGER AFTENBLAD
"Språk like vakkert som fugler i bur. Merethe Lindstrøm fører et uforlignelig rytmisk og skjerpet språk som gir et både nyanserikt og forfriskende blikk på virkeligheten ... utsøkt lesning"
KJETIL RØED, BOKVENNEN LITTERÆR AVIS Nr. 11-12, 2019
"Lindstrøm på sitt mest litterært og intellektuelt raffinerte … Når forfattaren om ikkje vender tilbake til, men kanskje meir presist held fram det tydeleg litterære sporet i å observere og skildre tanken om ei verd som gir meining, viser Lindstrøm seg fram på sitt mest emosjonelt og intellektuelt engasjerande … årets roman frå Merethe Lindstrøm stadfestar at den litterære finkjensla hennar ikkje berre handlar om ei eiga evne til å skildre samspel, og disharmoni, mellom menneske, men kanskje mest av alt er knytt til ein raffinert måte å bruke litteraturen til å tenke med – at å skrive er ein måte å tenke på"
MARGUNN VIKINGSTAD, MORGENBLADET
"Lindstrøm skriver mesterlig om å elske en med depresjon …. Lindstrøms nye roman, Fuglenes anatomi, føles som en slags selvstendig oppfølger til [Fra vinterarkivene] og er, om mulig, enda vakrere … Det er et veldig stillferdig kaos, en lydløs undergang, som truer den lille familien … Når jeg blar gjennom romanen for andre gang, ser jeg hvor elegant komponert den er … Fuglenes anatomi kan ha en nesten eventyrlig stemning, romanen er full av fugler av speilinger mellom mødre og døtre, regn og lys, og tråder som binder fortellingen sammen … Lindstrøm skriver utrolig sterkt om å leve tett på og elske et menneske med depresjon. Hun skriver om den komplekse kjærligheten som kan føles nesten destruktiv. Det er noe seigt og slitesterkt mellom personene i romanen … Det er dystert, men også svært vakker og oppløftende lesning"
KRISTIN VEGO, INFORMATION (DANMARK)
"Fuglenes anatomi hører i mine øyne til blant Merethe Lindstrøms sterkeste romaner. Blant annet fordi dens uhyre enkle ytre handling er i stand til at bære en så kompleks skildring av depresjon, familie, aldring, fastlåsthet, landsbyliv, dyr, natur og omkostningene ved å være kunstner. Men uten Lindstrøms fininnstilte, klisjéfrie språk hadde romanen kollapset. Uten hennes silkesterke forening av prosa og poesi, av sanselighet og refleksjon. Som når det står om den unge mannen: ‘han gir meg en adresse, noterer med tjukke fingre på en avrevet papirlapp, holder blyantstumpen mellom tommelen og pekefingeren og folder liksom hånden over det han skriver, et svanehode når halsen bøyer seg over brystfjærene, det legger jeg merke til.' Det gjør leseren også. Legger merke til skjønnheten i alt. Og smerten. Det er kanskje Lindstrøms største bedrift. Å gi oss øyne. Uten at vi behøver å distansere oss fra det sette"
JEPPE KROGSGAARD CHRISTENSEN, KRISTELIGT DAGBLAD (DANMARK)
"Hvis det betyr noe, så åpnet jeg ikke for gutten heller den første gangen han ringte på. Gutten kom ikke for å lage volieren, han kom for å gjøre småjobber for oss. Han skulle male vegger, reparere taket på skjulet, hjelpe oss med ryddingen av noen vannløp nedenfor jordet, men det jeg tenkte på, var volieren, jeg forklarte at det var et fuglerom. Han spurte ikke hvorfor man trengte et fuglerom. Jeg var alene da han kom, og ble overrasket da det ringte på, jeg kunne latt som jeg ikke var der, det kunne jeg gjort, men så begynte han å banke på da ingen åpnet for klokka, og hundene bjeffet og ulte. De liker heller ikke folk de ikke kjenner."
Hun som skriver i denne romanen har trukket seg tilbake til arbeidsrommet i Yew Tree Cottage, i en liten engelsk landsby. En ung gutt kommer for å bygge et fuglerom, om kvelden kjører hun ham til et jorde hvor han sier han bor, men det finnes ingen hus der. Mens gutten setter sammen fuglerommet, skaper hun en forbindelse via teksten hun skriver, trekker en tråd som ligner veiene gjennom det engelske landskapet, en sammenføyning mellom fortid og nåtid. Når hun ser seg i speilet, ser hun ofte moren sin, noen ganger er det døtrene hun ser. En hendelse i hennes egen barndom i Norge på seksti-tallet blir et utgangspunkt for å forstå.
"Fuglenes anatomi" er skrevet i et lysende og vibrerende språk, som hakker, flykter og svever over et mørkegrønt landskap.
Hun som skriver i denne romanen har trukket seg tilbake til arbeidsrommet i Yew Tree Cottage, i en liten engelsk landsby. En ung gutt kommer for å bygge et fuglerom, om kvelden kjører hun ham til et jorde hvor han sier han bor, men det finnes ingen hus der. Mens gutten setter sammen fuglerommet, skaper hun en forbindelse via teksten hun skriver, trekker en tråd som ligner veiene gjennom det engelske landskapet, en sammenføyning mellom fortid og nåtid. Når hun ser seg i speilet, ser hun ofte moren sin, noen ganger er det døtrene hun ser. En hendelse i hennes egen barndom i Norge på seksti-tallet blir et utgangspunkt for å forstå.
"Fuglenes anatomi" er skrevet i et lysende og vibrerende språk, som hakker, flykter og svever over et mørkegrønt landskap.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2019 |
|---|---|
| ISBN | 9788249521586 |
| Innbinding | Innbundet |
| Tittel | Fuglenes anatomi |
| Bokgruppe | 411 |
| I salg | 14.10.2019 |
| Design | Exil Design |
| Emne | Bygder Skjønnlitteratur England Romaner |
Merethe Lindstrøm
Merethe Lindstrøm (f. 1963) er en av våre mest anerkjente forfattere både i Norge og internasjonalt. For novellesamlingen Gjestene (2007) ble hun nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Hun er prisbelønnet flere ganger, og for romanen Dager i stillhetens historie (2011) ble hun tildelt både Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Hennes tre siste romaner, Fra vinterarkivene (2015), Nord (2017) og Fuglenes anatomi (2019), har fått svært god mottakelse også utenfor Norge. Novellesamlingen Vinterhest utkom i 2022 til strålende anmeldelser. Høsten 2023 kommer romanen Når vi synger.
Les mer
Nyheter
Strålende kritikker til Merethe Lindstrøm i Danmark
Merete Lindstrøms roman Fuglenes anatomi er nå utkommet i Danmark. Den kritikerroste boken fra 2019 har rukket å få strålende anmeldelser i to av nabolandets største aviser: Information og Kristeligt Dagblad.
Les mer
Merethe Lindstrøm - flere forfatterportretter
Her finner du flere forfatterportretter av Merethe Lindstrøm.
Les mer