Eplet, nesten

"Anna With skiller seg ut fra flertallet av våre lyrikkdebutanter, og viser seg som en leken og kompetent poet i sin debutsamling … først og fremst kjennes With ut som et friskt pust … De siste femten årene har det vært to distinkte tradisjoner som har preget den norske samtidspoesien … Anna Withs poesi bærer bud om nye måter å skrive poesi på: Hun tar med seg det beste fra begge de ulike tradisjonene, og leker med dem til hun har fått frem noe som virkelig er nytt"

"Lengtende og vakkert i debutantdiktsamling. "Eplet, nesten" iscenesetter selve erindringen … Det er lengselen etter å gripe noe, men ikke helt få tak, som skinner gjennom diktdebuten … Jeg blir dratt med og kan nærmest se himmelen, høre summingen og føle på selvanskuelsen gjennom elegante linjer … With leverer en sterk debutantsamling, som ofte virkelig mestrer å la leseren eller lytteren trekkes inn i ordenes og erindringens univers"

"Anna Withs diktdebut er fruktbar i all sin ufullkommenhet … Eplet representerer kunnskap og en avrundet helhet, mens diktene viser at utilstrekkeligheten også er vakker og verdifull … Det er noe muntert aforistisk over de beste versene til With, hvor objekter og begreper gjenoppdages av et skakt og humørfylt blikk … With har en rytmisk cool jeg setter stor pris på, og som forsterker diktenes nysgjerrige humør. Ordrimene er friske og lette på labben, særlig i starten limer «Eplet, nesten»-melodien seg fast i hjernebarken. Hun skaper seg en liten verden av velklingende lyder, hvor det abstrakte blir konkret, det usynlige synlig"