Rønning har fått svært gode skussmål fra anmeldere. «Mens stemningene og den eventyrlige sender tankene til Sara Stridsbergs romaner, mikser språket skittenrealisme med en Karen Blixen-aktig gotikk», het det i Morgenbladets anmeldelse. I Aftenposten ble boken omtalt som «en imponerende debut om uhyggelig barndom». VGs anmelder kastet terningkast 5 og mente at Skabelon er «noe helt for seg selv!». 

Anmelderne om Skabelon: 

”Det er ingen tvil om at dette er et sterkt debutantarbeid … Rønning behersker antydningens kraft til det fulle og gir spredte hint om at noe foregår … Det blir aldri verken overtydelig eller påtatt tilbakeholdent, og ikke på noe tidspunkt vet jeg sikkert hvor vi skal. For hvor skal vi? Rønning gjør et utmerket valg når hun ikke holder seg til en enkelt grunnlagstekst. Først i etterkant oppdager jeg for eksempel den åpenbare Grimm-referansen”

ELIN KITTELSEN, KLASSEKAMPEN 

«Noe helt for seg selv! ... Malin C.M. Rønning har skrevet en sterk debutroman som både utfordrer og imponerer, ikke minst språklig. ... Det hviler et streif av grøss og ubehag over den verden Skabelon skildrer, like deler eventyr og rå realisme"

GABRIEL MICHAEL VOSGRAFF MORO, VG 

“Rønning behersker språk og virkemidler på en måte langt mer rutinerte forfattere kan misunne henne. Fortellerstemmen sitter fra første setning … en underlig varm, nærmest oppløftende bok … De skadeskutte menneskene i Skabelon er omfattet av en omsorg og respekt fra forfatterens side, og på sitt fattige vis også for hverandre. Det finnes medmenneskelighet og varme her. Rønning klarer gjennom dette kunststykket å få den skakke familien til å fremstå som hele mennesker, og dermed også få leseren til å bry seg om dem. Skabelon bygger slik opp sitt eget univers og oppleves som både troverdig og ekte …. en virkelig lovende debutroman»

OLA JOSTEIN JØRGENSEN, BLA 4/2020

"en roman som gjør bruk av den norske skogens gotiske potensial … Det er [fortellerens] eiendommelige stemme, samt vekslingen mellom gjenkjennelige skolegårdsscener og nifse, men nære skildringer av uhyrlige hendelser som gjør Skabelon til en usedvanlig roman … Mens stemningene og den eventyrlige sender tankene til Sara Stridsbergs romaner, mikser språket skittenrealisme med en Karen Blixen-aktig gotikk … Rønnings fordreide oppvekstfortelling minner om at grensene mellom uro og oppfinnsomhet ikke bare tilhører gammel folketro"

CARINA ELISABETH BEDDARI, MORGENBLADET

”Imponerende debut om uhyggelig barndom. Setningene hoper seg opp og samler energi i Malin C.M. Rønnings rare fortelling om Urd og familien i skogen … Urds enkle, rå setninger tar oss med på en vanskelig oppvekst hvor tristessen er mellom linjene … Selv om setningene er enkle, er Urds ordforråd sofistikert. Paradokset er sentralt i bokens fortelling og språkføring … Skabelon lar Urds voksende innsikt i eget liv bli en utdanning i seg selv”

EMILIO SANHUEZA, AFTENPOSTEN

Om boken:

Skabelon er fortellingen om en familie som bor på en øde plass dypt inne i skogen. Urd er den tredje yngste i en søskenflokk på åtte. Pappa er tømmerhugger og ofte borte i uker og måneder i strekk. Når han kommer hjem, sover han i en ombygd buss som står på tunet. Mamma drikker kaffe og røyker på kjøkkenet, tar lange bad når som helst på døgnet eller ligger under dyna på sofaen. De eldre søsknene går på skole og de minste stabber rundt i huset eller i hagen, men familien lever som i en naturtilstand, langt fra et trygt og borgerlig samfunn. Det er knapt med mat og ømhet. En skyggeaktig skikkelse dukker opp i skogen. Huset går langsomt i oppløsning; noe gnager på innmaten i veggene, ting forsvinner fra alle rom, og rottene er på vei fra byen, de snuser seg frem til familien.

Urd har en spesielt utviklet oppmerksomhet overfor alle slags små dyr og insekter, døde og levende; flaggermus, ravner, rever, kråker, dyreskjeletter og hodeskaller, og overfor alle små, mørke og bortgjemte steder; drømmer, huler, grotter, hull i bakken, skjulte rom i huset og forlatte hytter. Hun er ofte ute i skogen på natta, i mørket, kanskje i regnet, eller på vinteren i den rå kulda. Og nesten alltid alene. Hver gang hun våger seg ut i menneskenes verden, går det galt. Hver gang andre våger seg inn i hennes verden, går det galt. 

Skabelon er skrevet i et knapt og usentimentalt språk, samtidig som fortellingen har en svermerisk, gotisk og mørkt romantisk kvalitet, der virkeligheten og det sannsynlige brått kan settes til side.