August Strindberg (1849-1912) vokste opp i Stockholm som sønn av en kjøpmann. Han ble student i 1867, men vendte etter et kort opphold i Uppsala tilbake til Stockholm hvor han virket som forsikringsagent, journalist og statist.
Strindberg skrev det opprørske skuespillet Fritänkaran, lagt til antikken, før han i 1870 på ny reiste til Uppsala. Her stiftet han litteraturselskapet ”Runa”, og skrev bl.a. enakteren Den fredløse. I 1872 utga han Mäster Oluf, et historisk drama fra reformasjonstiden, men klart preget av Pariserkommunens fall. Stykket ble først oppført i 1881.
Da han ikke slo gjennom som dramatiker, gikk Strindberg over til romanformen, og Röda rummet, 1879, var en nådeløs realistisk skildring av det svenske samfunnet som gjorde Strindberg berømt. Han skrev en selvbiografi i fem bind, Tjänstekvinnans son (1896-1909). Den lidenskapelige kjærlighets- og sinnsykeromanen En dåres försvarstal (på fransk 1887, svensk 1914) kan ses som et forsøk på å forsvare seg mot påstandene om ar han var gal. I skuespillene Faderen (1887) og det epokegjørende Fröken Julie (1888) spiller moderne idéer om ”karakterløse” individer en avgjørende rolle. Begge stykkene skildrer maktkampen mellom mann og kvinne, det siste også kampen mellom over- og underklasse. Ett drömspel (1901) er en mektig elegi over menneskelivets vilkår med bakgrunn i bl.a. Schopenhauers filosofi, i sin sceniske teknikk uhørt dristig.
August Strindberg er Sveriges største dikter, og hans produksjon er overveldende.
