Syn

"Ribe lar katastrofen manifestere seg i romanteksten gjennom ulike stilnivåer ... Finnes det noe annet enn klisjeer som kan beskrive opplevelsen, klisjeer som ikke kan bli til litterær prosa? ... Kristin Ribe klarer, om enn på en annen måte, å skape en litterær verden for tapet, der hun med litteraturens ressurser levendegjør de selvfølgelige, men sanne, språklige vendingene. Derfor er romanen Syn enormt vond lesning: Den viser tapet – vårt eget tap – i all sin umulighet"

"Som leser må en slåss litt med denne teksten. Men den er verdt det ... Jeg trenger å slåss med ordene og stemmene, vri boksidene, tankene og av og til følelsene mine, for å komme inn til, der i alle fall jeg finner, glitrende perler og rubiner. Jeg trenger å kjempe litt, både for at meningen og hensikten ligger skjult, men også fordi selve arbeidet føles godt ... Klart dette er en grufull, grøssende realistisk og uutholdelig historie. Og jeg gråter. Men jeg gråter ikke fordi Ribe åpenbart spiller på mine følelser, eller fordi hun bruker billige triks og patetiske virkemiddel. Som en følge av motstanden i teksten, av den mentale utfordringen det er å lese og tolke og å forstå, forsvinner jeg av og til. Jeg mister meg til ordene, og til historien om den skrekkelig redde gutten og den utrøstelige faren. Og det er her jeg gråter. I spenningen mellom kunstens og litteraturens konstruksjoner, og hverdagens konkrete, ofte smertefulle virkelighet"

"en utfordrende og interessant forteller ... Døden som straff og pine, men også som en lise, lys og frelse - gjennom samspillet mellom faren og sønnen får Ribe fint fram dette motsetningsforholdet. Døden er ikke det same for den som skal dø som for den som er i ferd med å miste en han har kjær. Jeg har stor sympati for Ribes prosjekt, for hennes idé om å kombinere vår felles kulturarv med romanfigurenes individuelle og private erfaringer"

"Ein interessant og overtydande tekst som loddar djupt kring menneskets møte med det uforklarlege. Ribe skriv ærleg og kompromisslaust, og ho har utvikla eit språk som skil seg klart ut frå den gjengse samtidsprosaen"

" Syn er slik ei undersam bok. Og hugtakande. I meg finst det eit skilje mellom før og etter Syn ... Boki kveikjer snautt det utvendige synet ditt, augo dine, men ho kan gløda opp det innvendige synet, det du ser i hugen, i sjølve deg"

"Eventyret fortsetter. Heldigvis. En av våre mest utfordrende forfattere"