Sarah Adekoya debuterer i år med en dystopisk fantasyroman for unge voksne. I Når ild ser følger vi graveren Chatta i det hun avdekker sannheten om livet hun lever under en stor og ugjennomtrengelig kuppel. Mange snur seg mot dystopiene når verden ser ut til å ha gått av hengslene. Hvorfor er det sånn? Vi har snakket med Sarah Adekoya om fantastisk litteratur, skriveprosess og verdensbygging. 

 Hva tror du det er med fantasylitteraturen vi trenger?

– Jeg tror vi trenger perspektiv, håp og underholdning. I fantasylitteraturen er alt mulig, ingen drømmer er for store, samtidig som utfordringene karakterene møter ofte er enorme. For meg har det vært inspirerende. Gjennom fantasylitteraturen har jeg fått følge med på fortellinger om de som tør å gå ut av komfortsonen, som satser stort, og som faktisk klarer å drepe dragen. Selv om jeg ikke lever i et fantasyunivers, har jeg, som alle andre, mine egne drager å kjempe mot. Fantasy minner meg på at de kan overvinnes, og det tror jeg mange trenger i dag.

Du skriver om landet Skifer, et land som ligger under en mørk kuppel og som styres over av en mystisk drage, og med et strengt hierarki. Hva var det som inspirerte deg til å skrive frem dette landet og skapningene i det? 

– Skifer vokste fram gradvis mens jeg skrev boken. Jeg er fascinert av hvordan isolasjon påvirker mennesker, både i nære relasjoner og i større samfunn. Når man bare har sitt eget perspektiv å orientere seg etter, endrer det måten man ser verden og livet på. Samtidig er jeg opptatt av onde sirkler, og særlig hvordan man gjennom egne handlinger og valg kan ende opp med å opprettholde sin egen undertrykkelse. 

Onde sirkler er noe jeg kjenner igjen både fra mitt eget liv og fra arbeidet mitt med pasienter. Jeg har jobbet på akuttpost for rusavhengige, hvor mange lever under svært vanskelige forhold. De tyr til rus for å håndtere smerten eller lette på trykket, men rusen fører ofte til dårlige valg som gjør livet enda vanskeligere, og dermed blir behovet for å ruse seg enda sterkere. Slik fortsetter sirkelen. 

I Skifer har noe lignende skjedd, bare i mye større skala. Den dynamikken syntes jeg var spennende å utforske.

Jeg visste fra tidlig av at jeg ville ha med en drage. Drager har eksistert i fortellinger i århundrer, både i fantasy, Bibelen og gresk mytologi. Selv om de deler navn, er disse dragene ofte ganske annerledes enn de vi kjenner fra moderne Hollywood-fortellinger. Jeg ønsket å komme nærmere den eldre, mer mytiske og gåtefulle dragen i min egen fortelling.

Sarah Adekoya (f. 2001) er født og oppvokst i Tromsø. I dag bor hun i Bergen, hvor hun studerer medisin på UiB. Adekoya har de siste par årene vært NRKs anmelder av fantasylitteratur. Når ild ser er hennes første bok.

Hvor har denne romanen blitt til? 

– Førsteutkastet til romanen ble skrevet på Askøy, hjemme hos mamma og pappa. Den sommeren hadde jeg min egen lille Camp NaNoWriMo i juli, og jeg skrev egentlig hvor som helst så lenge jeg fikk være i fred med historien.

Andreutkastet ble til i Lahore i Pakistan, hvor jeg bodde i tre måneder. Der skrev jeg om nesten hele fortellingen fra bunnen av. Jeg skrev både tidlig om morgenen og sent på kvelden, og jeg flyttet meg stadig mellom ulike steder: rommet mitt, hager, parker, restauranter og bibliotek. Det gjorde noe med kreativiteten min å være i et helt annet miljø. Jeg ble også veldig inspirert av menneskene jeg møtte der, historiene deres, navnene deres og måten de fortalte om livet på. Mye av stemningen og følelsen i boka ble formet av oppholdet i Lahore, iblandet fortellingene fra Nigeria og Norge som jeg alltid bærer med meg. 

Hvilke bøker har du på nattbordet?

– Jeg har alltid Bibelen på nattbordet. Akkurat nå ligger også The Only EKG Book You’ll Ever Need av Malcolm S. Thaler, som jeg gjenleser, samt The Poppy War av R. F. Kuang– en fantastisk historisk fantasyroman som jeg også har lest før, men fortsatt koser meg veldig med.

Hvilken fiktiv karakter ville du lagt ut på en stor og fantastisk reise med?  

Jeg tror jeg ville dratt på en stor og fantastisk reise med Kenji Kishimoto fra Shatter Me-universet. Han er en av de morsomste og mest underholdende karakterene jeg har lest om, og jeg tror enhver reise hadde blitt både kaotisk og utrolig gøy med ham rundt.