På reise
Nordover med Morten Strøksnes
Morten Strøksnes reiser nordover til stedet han vokste opp, over grensa og inn i Russland, i sin nye bok. Han skriver personlig, medrivende og informativt om grensetraktene lengst nord, et område med en særs dramatisk historie, som igjen er under sterkt geopolitisk press.
Varangerfjorden
Foto: Morten Strøksnes
Ved siden av meg, i passasjersetet, sitter sønnen min og betrakter det uvante landskapet med et nysgjerrig og våkent blikk. A har bodd på Østlandet hele sitt snart ti år lange liv. Tiden er kommet for å vise ham den «virkelige» verden, langt unna de sørnorske kulissene og illusjonene. Så grønn var min barndoms dal, sier jeg til A, som ikke tar ironien, tror jeg.
Neiden
Fra skoltemuseet fortsetter vi den korte veien til Neiden kirke. Det er et vakkert gudshus, men samtidig tror jeg det må være litt forvirrende for besøkende som ikke kjenner konteksten. Hvorfor ble det bygget en påfallende påkostet kirke, i romantisk dragestil og med norrøn ornamentikk, på et sted der det stort sett bare bodde noen få kvener og enda færre skolter, rundt forrige århundreskifte? Hvorfor engasjerte man Karl Norum, en kjent Trondheim-arkitekt som var opptatt av stavkirker? «Malplasseringen» er selve poenget.
Kirkenes
Tvers over gata for det russiske generalkonsulatet står det en pall. Siden som vender mot konsulatet, viser et stort fotografi av den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj (1976–2024). Rundt pallen er det blomster, utbrente gravlys og et innrammet portrett. Plassen har på folkemunne fått navnet Navalnyjs plass. Ansatte ved det russiske generalkonsulatet blir fulgt av Navalnyjs blikk hver gang de går ut og inn av bygningen. Minnesmerket er flere ganger blitt ødelagt og reparert igjen.
Aljosa-monumentet
Et kvarter senere står jeg ved foten av den over førti meter høye skulpturen, tilegnet alle som kjempet for å frigjøre Arktis fra nazistene. Han har et speidende blikk mot Litsa-fronten i vest og en maskinpistol slengt over skulderen, akkurat som soldaten på russerstøtta i Kirkenes. Litt jord fra «ærens dal» (Litsa) og Verman-fronten lenger sør mot Finland er støpt inn i fundamentet. Foran Aljosja brenner en evig ild.
Teriberka
Det eneste Teriberkas innbyggere ble sittende igjen med, var en anleggsvei. Den følger kysten østover, forbi skolen og den gamle kirkegården. Sistnevnte er full av ortodokse kors, men det finnes også noen rustne stjerner fra sovjettiden der, etter folk som ønsket å bli gravlagt som troende kommunister.
Kjøp boka på Tronsmo.no
Kjøp boka på Norli.no
Kjøp boka Ark.no
Elementærpartikler
I 2026 er det 200 år siden den første grenseoppgangen ble foretatt mellom Norge og Russland. Morten A. Strøksnes vokste opp i Sør-Varanger, tett inntil grensen mot Sovjet og tett på den kalde krigen. I Elementærpartikler reiser han tilbake, sammen med sønnen sin, som ser området for første gang og med friske barneøyne. Strøksnes trekker korte og lange historiske linjer, og han viser hvordan Sør-Varanger ble norsk ved rene tilfeldigheter.
Med revolusjonen i 1917 ble mange hundre års nærkontakt mellom befolkningene øst og vest for dagens riksgrense kappet over tvert. I bokas andre del forteller Strøksnes om den livlige pomorhandelen, han skildrer det karakteristiske landskapet på Kola, og han finner særegne historier på steder som Nikel, Zapoljarnyj, Korzunovo og Murmansk, hvor den mentale og materielle arven fra sovjettiden lever i beste velgående. Reisen ender i det gamle pomor-fiskeværet Teriberka, ute ved Ishavet.