Min vrengte kimono

"et fascinerende forfatterskap hvor det åndelige og det kroppslige flettes sammen som tematiske tråder. Så også i denne boka, som kretser rundt søsterskap, forholdet til jorda og ulike former for begjær … essensen, slik jeg ser det, er en kvinnes skapertrang og lengsel etter sjølstendighet. Det er også en søken mot samhold og forbindelse, en tilbakevending til røttene og til familiære og abstrakte blodsbånd… De første diktene lokker deg inn med beskrivelser av ei jente som går i ett med elementene vann og luft – noe flyktig, uhåndgripelig og frihetssøkende … Senderuds poesi flyter på dette lerretet som en dyp rødvin"

"I Min vrengte kimono skriver Senderud en fortelling i diktform om et jeg som på samme tid lengter etter både tilhørighet og selvstendighet … Forskjellene mellom menneskene i familien beskrives som like grunnleggende som forskjellen mellom jord og vind … gjennom teksten brytes dette kategoriserende språket opp … Det er noe vitalistisk eller anti-moderne over både diktenes språk og tenkningen i dem … Jeg velger å lese disse diktene [..] som en understrekning av det krevende ved alle former av relasjoner, til seg selv og til hverandre. Det er dette som er skjønnlitteraturens mulighet: Å kunne vise noe frem, å tenke over det, og likevel ikke komme med noen svar. «du er aldri alene», er samlingens siste verselinje og fungerer som en fortetning av tenkningen i boken. Himmelskipet som søker seg bort fra foreldrene sine, som foreldre opplever som så fremmed, kan ikke la være å fylles av stedet og folkene det kommer fra"

"Tekstane er særs opne, gåtefulle. Samstundes er dei bygde opp av enkle, nærmast arketypiske element … desse dikta er det ei glede å vera inne i, og gje seg over til"