Liten kokebok

"Verden går til grunne. Flyktningkrise, klimakrise, og den stadige trusselen om kollaps i verdensøkonomien. Men med milde vintre, lengre somre, og en høst som nesten strekker seg fram til jul, blir det også mer tid til å sanke, fiske og dyrke grønnsaker i hagen ... Mannen lever for døtrene sine, han lager saft og sanker blåbær til frokostblandingene, stadig med hendene. Også setningene er håndfaste, presise og mettet av tankeinnhold om store såvel som små kriser. Og så innbydende, må jeg legge til, at jeg straks får lyst til å leie meg en parsellhage ... Men kritikken av en slik resignert løsning er også påtrengende i romanen"

"Fortellingen beveger seg utvungent vekslende mellom det knugende og klaustrofobiske i et bristende kjærlighetsforhold, forholdet til døtrene og forholdet til natur og matlaging. Han og døtrene følger årstidene oppmerksomt og årvåkent, fisker, sanker sopp, går turer. Her er mange skarpe observasjoner og sansevare skildringer. Resultatet er en lavmælt, tankevekkende, sår og foruroligende roman om anstrengte familierelasjoner og vår tids miljøutfordringer, skrevet fram uten store fakter, bastante postulater eller høylytte programerklæringer. I stedet for å rope i skogen, har forfatteren satt seg ned for å lytte og observere, og inntrykkene og refleksjonene formidles i et dempet, svært tiltalende språk. Det lykkes Lirhus å skape en stor sympati for denne mannen, som også går og kjenner på en ensomhet og tilkortkommenhet, og egentlig ikke vet sin arme råd.»

"Språklig festmåltid fra Agnar Lirhus ... det nakne språket og de usentimentale skildringene danner kraften i boka om en som forsøker å komme seg videre ... det å få oppleve Lirhus og hans balansekunst, er en fornøyelse i seg selv. Dessuten får jeg som leser umiddelbart lyst til å gå ut av døren og se etter fuglenes 'kvistglobuser' og vente på snøen som bare 'er en av flere former glemselen kan ta'"