Fuglenes anatomi

"Merethe Lindstrøm - en av våre mest elegante stilister - flyr høyt og lander støtt ... Det er de stivnede menneskene Lindstrøm skildrer så fint, de som fryser fast et sted uten evne til å rekke ut en hånd eller be om nærhet. Hun beskriver de vanskelige følelsene som klær som ikke passer ... Det er medrivende, springende og poetisk på en måte som ofte føles svevende og suggererende, men samtidig jordfast i skildringen av det grønne, fuktige landskapet med åkrer, slagstøvler, katter, hunder, kaniner - og fugler. Det er mørkt, høstlig og vinterlig, men det åpner seg i et lys. Jeg-personen skriver smerten av seg. Samme lysende effekt har Merethe Lindstrøms nyanserike, finslepne språk"

"alvoret slår inn med full kraft i etterkant i ny roman fra en av norsk litteraturs språklige mestere ... Ved siden av Jon Fosse og Dag Solstad er hun den norske forfatteren med best rating som kandidat til Nobels litteraturpris. I 2012 vant hun Nordisk råds litteraturpris for Dager i stillhetens historie. Merethe Lindstrøms forfatterskap er altså ruvende ... Alle de som er involvert i handlingen i Fuglenes anatomi holder igjen. Du kan gjette hva de ønsker, men du kan aldri være helt sikkert ... Det er en stille indre kraft i personene, og det er en stille indre kraft i Merethe Lindstrøms språk og billedbruk. Hver setning bygger på den forrige, det er en indre logikk og kraft i denne romanen som kanskje først slår inn for fullt da boka er ferdig lest"

"En usedvanlig rik roman ... Det mest imponerende er [..] kanskje hvordan Lindstrøm lar noen gjentakende, overgripende metaforer og ofte overraskende sammenstillinger knytte sammen ulike fenomener, som mennesker, vær, landskap dyr og ting ... Gjennom flere slike overgripende metaforer skapes det et enormt betydningsspill, som gjør at mennesker, dyr og landskap synes å smelte sammen i teksten. På den måten blir også hvert eneste værskifte og hver eneste spiker i fugleburet ladet med mening. Slik får man inntrykk av at Lindstrøm alltid skriver om flere ting samtidig, noe som gjør at boken blir vesentlig rikere enn dens snaue to hundre luftige sider skulle tilsi"

"Velskrevet og innsiktsfull metaroman om en dysfunksjonell families skjøre relasjoner ... Dette er en roman som gjør inntrykk på flere måter, og som kanskje fremfor alt handler om det å tenke og skrive"

"Fuglenes anatomi hører i mine øyne til blant Merethe Lindstrøms sterkeste romaner. Blant annet fordi dens uhyre enkle ytre handling er i stand til at bære en så kompleks skildring av depresjon, familie, aldring, fastlåsthet, landsbyliv, dyr, natur og omkostningene ved å være kunstner. Men uten Lindstrøms fininnstilte, klisjéfrie språk hadde romanen kollapset. Uten hennes silkesterke forening av prosa og poesi, av sanselighet og refleksjon. Som når det står om den unge mannen: ‘han gir meg en adresse, noterer med tjukke fingre på en avrevet papirlapp, holder blyantstumpen mellom tommelen og pekefingeren og folder liksom hånden over det han skriver, et svanehode når halsen bøyer seg over brystfjærene, det legger jeg merke til.' Det gjør leseren også. Legger merke til skjønnheten i alt. Og smerten. Det er kanskje Lindstrøms største bedrift. Å gi oss øyne. Uten at vi behøver å distansere oss fra det sette"