Brusselblødningene

"I løpet av noen korte linjer skildrer Vigen essensen av hva det vil si å være fastlåst i en jobb ... Flere steder oppstår humoristiske og komiske episoder, særlig i de presise iakttagelsen av kontorlivets mange kreasjoner ... I flere av diktene ulmer konturene av et opprør som fører tankene til de siste årenes politiske klima hvor finanskrise, arbeidsledighet og demonstrasjoner har gjort seg gjeldende. I så måte er denne samlingen et eksempel på hvordan dagens poesi kan virke politisk, noe som ikke hender altfor ofte i norsk samtidspoesi."

«I Vigens utlegging breier den gråe meiningsløysa seg frå kontoret og over i samfunnet, der all den makta systemet forvaltar bare manifesterer seg i direktiv som detaljstyrer ting som ikkje behøver detaljstyring … Som i så mange andre framstillingar av kontorlandskap, lener komedien og tragedien seg mot kvarandre. Det er så jævlig at det er morosamt, eller det er så jævlig at det bare er jævlig. Slik buktar boka seg som ein slange av skiftande stemningar … Grått er det, og grått skal det bli. Men det er ein stemning her, eit blikk og ei attkjenneleg røyst som skaper heilskap. Saman med det aktuelle og godt turnerte valet av miljø gjer dette Brusselblødningene til god og viktig litteratur.»

"Vigen lykkes denne gangen med å vise byråkratenes desperate ønske om å bli sett på som mennesker, ikke bare anonyme saksbehandlere på et grått kontor ... Stillingstitler og underskrifter blir menneskeliggjort i form av følelser og ansikter. Det er det som er Brusselblødningene Vigen har et imponerende ordforråd."