Bo
roman
"Briljant og billedrik … en annerledes og gripende kjærlighetsroman … Boken byr på språklig briljans, renhet og knapphet, med klare, vakre bilder, som gjentas i ulike variasjoner … går med sitt billedrike og detaljerte språk innunder huden på leseren. Bo er en sår kjærlighetsfortelling som omhandler vår alles søking etter et hjem og kjærlighet. Men like mye er den en fortelling om intens angst som oppstår når man innser at noe som er oss nær kan bli borte. Romanen lar leseren føle på kroppen smertene som oppstår langs en kronglete vei til voksenlivet.»"
BJØRN HATTERUD, HAMAR ARBEIDERBLAD
"Kjersti Bronken Senderud gjør en original vri på bygdeklisjeene i norsk litteratur ... Bygdeklisjeene i romanen blir levende fordi Senderud evner å gå så tett på. En ørliten ting som det å fikle plasten av en rød kjærlighet på pinne, er beundringsverdig presist beskrevet ... I likhet med forfattere som Inger Bråtveit og Mona Høvring, skriver hun om den unge jentas kåtskap, så vel som hennes weltschmerz, om hennes blikk og om blikkene på henne. Kjersti Bronken Senderud evner i Bo å skape et univers der typene vi gjenkjenner blir til enkeltmennesker vi kan forstå"
CARINA ELISABETH BEDDARI, MORGENBLADET
"ein lyrisk roman … ein biletskapande stil og ein rytmisk sans som mang ein lyrikar kan misunne henne. Og nett dette lyftar romanen langt over det jamne … blir levandegjort og nærverande i forteljarens lyriske språk. Men så har da også forteljaren i romanen fått språket frå skrivaren, nemleg Kjersti Bronken Senderud, som mange vil kjenne fyrst og fremst som ein av våre viktigaste lyrikarar. Bo får mi beste anbefaling!"
OLE KARLSEN, DAG OG TID
Senderud er god til å vekkje uro, men også til å stilne den, og vekslinga mellom det trygge og det truande gjer at den sårbare forteljaren kan vise seg som sterk, og at den litt røffe ungfolen Bo viser seg som blyg og utsett. Grunnlinja i forholdet, og tidvis den finstemde, flytande måten Senderud skildrar det på, sender tankane til filmforteljingar som Terrence Malicks «Badlands» (1973) og Andrea Arnolds glimrande «American Honey» frå i fjor .. Senderud held på ein ganske varsam tone og eit avstemd biletspråk, men skrur stundom opp intensiteten og lesser litt på, som i denne forvirrande rike nøkkelsetninga: 'Det finnes et hus inne i et annet, en kropp, en fortelling, som labyrinter, kart som legges opp på hverandre, rom som åpnes og lukkes'. Ei slik setning kunne ha gjort meg gal av abstraksjonsirritasjon om den var representativ for romanen. Men det gjer og er den ikkje. Senderud festar tvert om forteljinga til landskapet, som kan romme både skatepark og sakristi, motorsykkelturar og sprang-riding"
EIVIND MYKLEBUST, KLASSEKAMPEN
«Jeg svelger igjen og igjen, det presser i halsen, og jeg tenker at det er som det ofte er, jeg vet ikke hvordan det begynner, hva som gjør at ting utløses, et ras, et sinne. Det kjennes som å knuse en uerstattelig vase, den glipper ut i løse lufta, faller og faller. Jeg vet ikke hvem det var som holdt den mellom hendene sine, om det var Bo eller meg. Jeg føler uansett skyld, jeg kunne sikkert ha forhindret det.»
I parken utenfor sentrumsleiligheten fylles benkene av dagdrivere, mens skolebarn og løse hunder leker langs stiene. Hun som står i vinduet og ser, har flyttet hit med mannen sin. Hun vokste opp på landet. Der har hun hest og en familie, hun har skolekamerater og martnan og festene på lokalet. Og så treffer hun Bo. Hun er femten, han tjuetre, de flytter sammen og lærer seg å bo i det vesle huset, til det en dag tar slutt, like brått som det begynte.
"Bo" er en roman om en brennende kjærlighet, om styrke og utsatthet. Teksten beveger seg langs stier og veier, til hest og til fots, i bil og på sykkel, i et landskap som åpner og lukker seg.
I parken utenfor sentrumsleiligheten fylles benkene av dagdrivere, mens skolebarn og løse hunder leker langs stiene. Hun som står i vinduet og ser, har flyttet hit med mannen sin. Hun vokste opp på landet. Der har hun hest og en familie, hun har skolekamerater og martnan og festene på lokalet. Og så treffer hun Bo. Hun er femten, han tjuetre, de flytter sammen og lærer seg å bo i det vesle huset, til det en dag tar slutt, like brått som det begynte.
"Bo" er en roman om en brennende kjærlighet, om styrke og utsatthet. Teksten beveger seg langs stier og veier, til hest og til fots, i bil og på sykkel, i et landskap som åpner og lukker seg.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2017 |
|---|---|
| ISBN | 9788249518074 |
| Innbinding | Ebok |
| Tittel | Bo |
| Bokgruppe | 852 |
| I salg | 23.01.2017 |
| Emne | Kjærlighet Romaner Skjønnlitteratur Ungdom Bygder |
Kjersti Bronken Senderud
Kjersti Bronken Senderud (f. 1971) er en av våre sentrale lyrikere, bosatt dels på Løten, dels i Oslo. Hun debuterte i 1997 med diktsamlingen Fremdeles. Siden har hun gjort seg bemerket med en rekke særpregede diktsamlinger, og romanene hennes, Huset (2007), Bo (2017) og Hotellet (2019), har fått svært god mottakelse. Dikt fra Himmelen er en samling (2009) og Forgjengeligheten (2011) er gjendiktet til svensk av Ann Jäderlund. I bøkene sine knytter Bronken Senderud det himmelhøye til det jordnære, det spirituelle og religiøse til det verdslige, urbane, kroppslige. Det handler om tilstedeværelse, om å lytte seg frem.
Les mer