Malurtveien 10
roman
"Fengslende om angstridd kunstnerfamilie ... Mi vokser opp i et fargerikt kunstnerhjem der dørene er åpne, fortielsen stor og fraværet rungende … Det er en hjerteskjærende og overbevisende fortelling om savn og nedarvede traumer Maria Sand skrur sammen i sin andre roman. Boka strekker seg over flere generasjoner … Romanens veksling mellom livshistorier, og dermed tider og steder, gjør fortellingen dynamisk og fengslende å lese … Alt er formidlet i et språk som flyter sømløst og energisk. Malurtveien 10 er en sår fortelling om svik, bunnløs frykt og rungende fravær. En velturnert, medrivende og virkelig fin roman"
MAYA TROBERG DJUVE, DAGBLADETE
"Maria Sands andre roman er et formbevisst generasjonsportrett der katastrofen hele tida ligger og vaker under overflata... intenst og overbevisende... Det som gjør «Malurtveien 10» særegen, er i første omgang måten boka er bygd opp på. Teksten er som en tydelig forankra monolog – en enkelt stemme som taler på en muntlig og nesten romlig måte... Vekslingen i tid og sted får billedlig fram hvordan arrene i en familie vokser og krymper nærmest organisk, på tross av, eller kanskje på grunn av, forsøkene på å beskytte hverandre. Språket er lett og utforskende, samtidig som at Sand ikke er redd for å ta i det vonde..."
KAROLINE HENANGER, KLASSEKAMPEN
"Maria Sands «Malurtveien 10» handler om fire generasjoner med sårbarhet... Tragediene er ikke overveldende i antall i forhold til det alle familier opplever, og de skildres lett og innskutt mellom døsige, lyriske hverdagsskildringer. «Malurtveien 10» er ikke en tåreperse, men en meditasjon over livets sårbarhet... Ved at familiehistorien ikke fortelles kronologisk møter leseren barneskikkelser der vi vet hva som vil skje med dem, kunnskap de selv naturligvis ikke har. Dermed blir alle barn og voksne samtidig..."
BJØRN GABRIELSEN, DAGENS NÆRINGSLIV MAGASINET
"Malurtveien 10 er ein solid og vakker roman om generasjonar som er lenka saman ... I eit nydeleg anslag blir vi tatt med heilt tilbake til 1925 der vi treffer Agnes, oldemor til Mi ... Maria Sand gjer nokre originale grep for å på eit vis sy saman forteljingane om dei to kvinnene ... Det er svært elegant gjort ... alt heng unekteleg saman, det trur eg er eit viktig poeng for forfattaren ... aller mest sit eg att med ei sjeldan god oppleving. Eg opplever boka som veldig nær og nesten nødvendig; det skal ikkje forundre meg om Malurtveien 10 er ei adresse forfattaren kjenner godt. Malurtveien 10 er ein rik og inderleg roman som òg er gjennomarbeidd i språk og form"
KATRINE JUDIT URKE, DAG OG TID
"Besnærende om angst og ansvar. Om å arve angst og samtidig ta vare på mødrene for å beskytte dem mot angsten - i fem generasjoner. Skrevet med en usedvanlig evne til å formidle følelser det er vanskelig å sette ord på ... Det er besnærende hvordan alvor og refleksjon balanserer med en varm undertone av forståelse for arven. Noe av det som bidrar til at dette når fram til leseren er poetiske bilder som tydeliggjør og taler til våre følelser, som at følelser legger seg som fløyel eller skylden som sitter fastklemt mellom ribbena"
VIGDIS MOE SKARSTEIN, ADRESSEAVISEN
"Roman full av nerve og trøkk. Malurtveien 10 er et finstemt familieportrett... Det spesielle med Sands bok er at den treffer så klokkerent i sin fremstilling av hvordan sår og traumer overføres fra det ene slektsleddet til det neste. På nokså begrenset plass – utgivelsen er på drøyt 260 sider – klarer Sand å skape et nyanserikt portrett av fem generasjoners sårbarhet, sentrert rundt spørsmålet om frihet og ufrihet... Det avgjørende her er forfatterens fine formsans. Gjennom ubesværede forflytninger i tid og rom lykkes romanen i å skape en følelse av synkronitet eller samtidighet. Formen illustrerer med andre ord et viktig tematisk poeng, at fortiden kan være like levende til stede i bevisstheten vår som tiden og rommet vi fysisk befinner oss i, at barnet Mi lever side om side med den voksne... Gjennom et sterkt tekstlig nærvær og smidig billedbruk – en giftering som gir en følelse av ubehag, en båt som blir hugd opp og brent, et kors som strykes over pannen ved sengetid – blir Malurtveien 10 en vekselvis øm og desperat roman om behovet for nærhet på den ene siden og lengselen etter frihet på den andre."
ANNE MERETHE K. PRINOS, AFTENPOSTEN
"Bevegende generasjonsroman om et kunstnerhjem der dørene er åpne, fortielsene mange, og ekkoet av tidligere familietraumer rungende. En fengslende fortelling om en oppvekst preget av fravær og ustadighet, og en av årets beste, norske romaner"
MAYA TROBERG DJUVE, DAGBLADET, Årets beste bøker 2019
«Fra vinduet ser jeg: Mamma som får mer vin i glasset av mormor, de sitter i fluktstolene, morfar går i ring over terrasseplankene, gestikulerer, han har så god stemme, bruker diafragmaet, dytter fra på konsonantene, spytter i slutten av hvert ord, han sier ting om pappa. Og mamma ligger over bordet, albuene hennes er vinger ut fra hodet, skuldrene rister, mormor nærmest mater henne med vin, hvisker trøst inn i øret hennes, mens morfar går og går og snakker og snakker og ingen, bortsett fra meg, som står her oppe i vinduet, hører på hva han sier. Hill deg, Maria surrer oppi hodet.»
De voksne i Mis familie krangler og elsker og forlater hverandre og trygler om tilgivelse. Hver søndag leser morfar katekismen hjemme i Malurtveien, hvor Mi bor når moren er på turné. Mis far har stilt klokka etter Amerika-tid, han venter på telefon fra Hollywood. Mi er forberedt på katastrofe. Hun har vokst opp med fortellingene om ulykke, den slo inn i familien på 1920-tallet da Mis oldemor var nygift, og har ikke sluppet taket siden. Man må passe seg for bilene, for vannet, aldri se fremmede i øynene. Nå er det Mi som skal være den voksne. Under senga har hun en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret - at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare. Leo ligger som et fjell under dyna, aldri er han nær nok for henne, aldri tilstrekkelig oppmerksom. Men endelig ser katastrofen ut til å ramme også dem.
«Malurtveien 10» er en medrivende roman om en katolsk familie i fem generasjoner, om ulykkene som sendes videre og bølger gjennom dem alle, og om å være den som hele livet påtar seg å avverge den neste.
De voksne i Mis familie krangler og elsker og forlater hverandre og trygler om tilgivelse. Hver søndag leser morfar katekismen hjemme i Malurtveien, hvor Mi bor når moren er på turné. Mis far har stilt klokka etter Amerika-tid, han venter på telefon fra Hollywood. Mi er forberedt på katastrofe. Hun har vokst opp med fortellingene om ulykke, den slo inn i familien på 1920-tallet da Mis oldemor var nygift, og har ikke sluppet taket siden. Man må passe seg for bilene, for vannet, aldri se fremmede i øynene. Nå er det Mi som skal være den voksne. Under senga har hun en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret - at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare. Leo ligger som et fjell under dyna, aldri er han nær nok for henne, aldri tilstrekkelig oppmerksom. Men endelig ser katastrofen ut til å ramme også dem.
«Malurtveien 10» er en medrivende roman om en katolsk familie i fem generasjoner, om ulykkene som sendes videre og bølger gjennom dem alle, og om å være den som hele livet påtar seg å avverge den neste.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2019 |
|---|---|
| ISBN | 9788249521128 |
| Innbinding | Ebok |
| Tittel | Malurtveien 10 |
| Bokgruppe | 852 |
| I salg | 13.03.2019 |
| Emne | Kristenlivet Ulykker Romaner Slekter Skjønnlitteratur |
Maria Sand
Maria Sand er født i Oslo i 1981 og er utdannet skuespiller fra Roma. Hun debuterte som forfatter i 2015 med romanen Hold pusten så lenge du kan.
Les mer