Dette er G
roman
"En omhyggelig utformet prosa, som trenger inn i små sprekker i tilværelsen, der andre bøker har vanskelig for å komme til"
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN, ÅRETS BESTE BØKER 2021
"Johansens nye roman er stor skrivekunst … Den har noe lett og svevende over seg. Men overalt ligger mørke og tyngde på lur … Det fortelles en slags familiehistorie og en slags stedshistorie. Jeg må nesten si en slags. I denne romanen har den slående beskrivelsen og den bildeskapende kommentaren like stor plass som fortellingen … Johansens skrivemåte er velegnet til å skildre det hverdagslige på en overraskende måte. Hverdagen blir rett og slett litt poetisk oppløftet. Den bades i språklige fortryllelser … Romanen er fortelling, meditasjon og poesi i ett"
ATLE CHRISTIANSEN, AFTENPOSTEN
"Inghill Johansen har igjen skrevet en sjelden og fremragende bok … det er en vedvarende spenning i Johansens bøker mellom på den ene side å hengi seg resignert og passivt til begivenhetenes og gjenstandenes tak på oss, og på den annen side å rykke seg aldri så lite løs fra dem … Resignasjonen åpner for svart humor, genuin fortvilelse og presis, åpen, storøyd realisme; frigjøringsforsøkene fins i fortellerens hardt tilkjempede ironi og i hennes modernistisk-asketiske selvbevissthet … Som få andre kan hun slik begynne et avsnitt med ‘En mann kommer gående’ og få en så enkel setning til umiddelbart å vibrere av sår virkelighet"
ERIK BJERCK HAGEN, MORGENBLADET
"Kallar på den indre jubelen. Inghill Johansen tryllar dei mest alminnelege livserfaringar om til fengslande litteratur, og det utan å tilsetje ein einaste drope magi … Johansen skriv tynne, minneverdige bøker som kjem med lange mellomrom. Så er dei også skrivne frå botnen av utan tilsetjing av ein einaste klisjé. Tvert i mot er bøkene frydefullt spekka med originale formuleringar … Det er mørkt, det kallar på latteren. At såpass dystre perspektiv kallar på den indre jubelen skuldast eine og aleine at Johansen – har eg gløymt å nemne det? – studerer tilstanden med absurd humor"
MARTA NORHEIM, NRK BOK
"Gjennom langsom utgivelse av prosabøker i små formater har Inghill Johansen utviklet en særegen stil, egnet til å belyse hvordan verden forandres. Prosaen hennes trenger inn i små sprekker i tilværelsen, der andre bøker har vanskelig for å komme til … Dette er G beskriver tidens ubønnhørlige foranderlighet, hva den kan gjøre med et menneske, hva forandringene kan utgjøre i tekst … Til sammen utgjør fortellingens inversjoner – at noe snus opp ned – en velkomponert, kompleks helhet … At noe forsvinner kan skape nye muligheter, for eksempel til å skrive en utsøkt roman som Dette er G"
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
"Johansen skriv klokt om det uhandgripelege. Kor røynleg er tida, og kva er eigentleg tid? --… forfattaren får, ved kloke val og presise ord, lesaren til å sjå det uhandgripelege som noko røynleg … Om ein tenkjer på alt som vertikale rørsler, er minnet noko som stig, og opplevinga eitkvart fallande, og just stigande og fallande rørsler er det som er temaet i denne fine romanen … Det er også ein slags distansert komikk i denne boka … Det er ingen konstruerte scener i denne romanen, alt som skjer, verkar absolutt plausibelt ... Det som er eigenarta ved skrivemåten, lèt seg ikkje lausriva frå teksten, det har ingen formel, men er å sansa som ein heilt personleg samklang mellom nøktern registrering og det registrerte mennesket i sine små augneblinkar av nye no, evig fortid og uviss framtid"
ODD W. SURÉN, DAG OG TID
" Fascinerende og særpreget kortroman … I dette lappeteppet av ulike skjebner og tildragelser fins det også noe av den skeive humoren som varsles gjennom Ionesco-epigrafen innledningsvis. Den kommer til uttrykk både i den lattermilde beretningen om en japansk ost og i en overrumplende meta-kommentar som denne: For dette er en historie om vann, jeg sa det, ikke sant. Enda den mest av alt handler om jord … Dette er G oppviser et særegent formspråk som fascinerer"
STEINAR SIVERTSEN, STAVANGER AFTENBLAD
«Dette er tiden i G. Den renner. Den suger alt til seg så det forsvinner. Store hendelser og mindre store hendelser, et barn som lærer å gå, en kjele med kjøtt som settes til avkjøling på en trapp, en hund som kommer forbi og vipper lokket av. Alt dette fanger tiden opp i seg. Innimellom blir den for full av det. Innimellom må den slippe noe fra seg. Det er dette som er det rareste. At det noen ganger kommer en tynn stråle som ikke hører sammen med noe, rennende gjennom det hele og inn i det som er nå.
Sa jeg at dette er en historie om å synke. Jeg sa det. Og om vann»
G er en dal som liksom flater ut på hver side. Nederst i G er en stor brun bygning hvor fyllikene pleide å bo, midt i og utover mot kantene ligger enkle eneboliger ment for arbeidere og funksjonærer, øverst er skogen med dammen.
Det var fars far som bygde huset denne fortellingen dreier rundt. Her vokste hovedpersonens far opp, her vokste hun opp selv. Huset har to etasjer. Oppe har det en gang bodd en predikant, men vekkelsen som i sin tid skylte over G, er for lengst glemt.
Faren forsvant for mange år siden. Nå er moren også borte, og hovedpersonen vurderer å dele av tomta og selge unna. Hun oppsøker kommunen og en arkitekt, de tegner streker på et kart og måler opp tomtegrenser. Det ser ikke bra ut.
«Dette er G» er en roman om den kraften som trekker i alle ting. Det handler om å synke, men like mye om å flyte opp igjen og komme til syne i nye former. Med stor følsomhet og en særegen, lavmælt humor legger Inghill Johansen frem en eksistensiell kjernesak: den svimlende følelsen av at ingenting kan holdes fast.
Sa jeg at dette er en historie om å synke. Jeg sa det. Og om vann»
G er en dal som liksom flater ut på hver side. Nederst i G er en stor brun bygning hvor fyllikene pleide å bo, midt i og utover mot kantene ligger enkle eneboliger ment for arbeidere og funksjonærer, øverst er skogen med dammen.
Det var fars far som bygde huset denne fortellingen dreier rundt. Her vokste hovedpersonens far opp, her vokste hun opp selv. Huset har to etasjer. Oppe har det en gang bodd en predikant, men vekkelsen som i sin tid skylte over G, er for lengst glemt.
Faren forsvant for mange år siden. Nå er moren også borte, og hovedpersonen vurderer å dele av tomta og selge unna. Hun oppsøker kommunen og en arkitekt, de tegner streker på et kart og måler opp tomtegrenser. Det ser ikke bra ut.
«Dette er G» er en roman om den kraften som trekker i alle ting. Det handler om å synke, men like mye om å flyte opp igjen og komme til syne i nye former. Med stor følsomhet og en særegen, lavmælt humor legger Inghill Johansen frem en eksistensiell kjernesak: den svimlende følelsen av at ingenting kan holdes fast.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2021 |
|---|---|
| ISBN | 9788249524198 |
| Innbinding | Ebok |
| Tittel | Dette er G |
| Bokgruppe | 852 |
| I salg | 27.08.2021 |
| Emne | Bygder Skjønnlitteratur 1900-tallet Familie Selvmord 2010-2019 Romaner 2000-2009 |
Inghill Johansen
Inghill Johansen (f. 1958) debuterte i 1991 med romanen Hjertehvitt. Siden har hun gitt ut prosabøkene Suge (1996), Klage (2001), Forsvinne (2009) og Bungalow (2016). For Klage ble hun nominert til Brageprisen, og Bungalow ble nominert til Ungdommens kritikerpris. Inghill Johansen mottok Tanums kvinnestipend i 2002, Doblougprisen i 2016 og Amalie Skram-prisen i 2019. Romanen Dette er G kom ut i 2021 til strålende kritikker og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris 2022.
Litterære priser:
Amalie Skram-prisen 2019
Doblougprisen 2016
Tanums kvinnestipend 2002
Av Inghill Johansen:
| 2021 | Dette er G |
| 2016 | Bungalow |
| 2009 | Forsvinne |
| 2001 | Klage |
| 1996 | Suge |
| 1991 | Hjertehvitt |
Nyheter
Linn Ullmann og Inghill Johansen er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2022
Linn Ullmann og Inghill Johansen er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2022. Ullmann er nominert for romanen Jente, 1983 og Johansen er nominert for romanen Dette er G
Les mer