Behold meg

"Det nyaste nye: Det materielle, omgjevnadene. Og mennesket. Dei er parallelle, dei forklarer kvarandre og står i relasjon til kvarandre»

"Dette er ikke en bok som svarer på kravet som er blitt reist i det siste om at litteraturen må komme ut av intimsfæren. Til gjengjeld gjør Døskeland det godt ved å gå tett på, kroppslig, uten en insisterende estetisering ... Sa jeg at det var enkelt? Diktene er ganske bildetette. Men likevel åpne. Derfor liker jeg dem. Det hun forteller er ikke veldig originalt eller sjokkerende. Men Døskeland har arbeidet seg frem til et språk som har et sær¬merke. Jeg vil kalle det en god debut."

"Tekstane til Døskeland kan zoome inn på ei fluge som kryp over eit lår, eller panorere seg over eit større utsnitt og slik danne meir samansette sjikt av handlingar og bilete... Ja, det handlar om kjensler, om nærleik og distanse, som vert reflektert på fiffig språkleg vis hos Døskeland. For sjølv om tekstoverflata verkar distansert, litt kald og fjern frå all patos, er nett denne avstanden naudsynleg, han gjer at underteksten vert ladd med ekstra trykk... Nett i spenningsfeltet mellom prosaen og diktet opnar boka til Døskeland opp for det lyriske og biletskapande på ein dvelande og langsam måte. Behold meg opnar for ei meir allmenn eksistensiell undring over kvar nærleik kan vere og kva det har å seie for mennesket."

"Ved å rette blikket mot det helt nære, makter prosadiktene i Behold meg å utvide perspektivet på mennesket i naturen ... Selv om det nok er lett å lese Behold meg raskt, som en slags lyrisk page-turner, er det først og fremst en bok som bør leses med et oppmerksomt blikk... Døskeland skriver frem den konstante bevegeligheten i menneskelige relasjoner. Det vi er for hverandre, er aldri statisk ... Tora Sanden Døskeland har skrevet en bok som fortjener at leseren tar seg tid til å være i den. At den har mottatt usedvanlig mange, og jevnt over nokså strålende, anmeldelser, håper jeg kan bidra til akkurat det."

"Vitale tekster om et kjærlighetsforhold som går i oppløsning flettes sammen med skiftende årstider ... Døskeland er spesielt god til å skildre gryende gnisninger ved hjelp av slående observasjoner, som forskjellen mellom å lukke døren når kjærligheten er i harmoni og når den ikke er det ... Behold meg kan virke noe fragmentert ved første gjennomlesning, men viser seg å være en gjennomkomponert debutsamling. Den er røff i uttrykket og rik på assosiasjoner, og vitner om en talentfull forfatter som har noe å fare med."

"Fortelleren suger verden til seg og veit ikke hvor hennes egne grenser går, men ønsker å bli samla opp og holdt sammen av andre. De poetiske registreringene Døskeland skriver fram, skildrer en slik tilstand med klarhet og presisjon. Døskelands bok viser omsorg for sin egen forteller, som til forskjell er prega av uklarhet ... en solid debut"

"Tora Sanden Døskeland er skarp i si debutsamling ... ein er så van med å møte smørsida når ein les. Balanserte, sjølvestendige og vel reflekterte folk. Kort sagt, glansbiletet av et menneske. Det me møter her er - vel, kva skal eg seia,: - eit menneske som lever ut sine mest umogne sider... undersøkinga av det mellom menneske og materiell omverd, sambandet mellom desse to. Det er den verkelege vinninga med denne boka. Dette er skarpt."

"Det spiller ingen rolle om dette er dikt eller prosa, eller noe midt imellom. Denne lyriske debuten har et blikk for de små tingene, og samlingen vokser jo mer man dveler ved ordene. Det handler om kjærlighet - mennesket og naturen - om det å komme nær"

"Døskelands undrende blikk klarer ofte [...] å stoppe opp, og kaste et mykt lys over hverdagens små momenter: på vei hjem fra butikken med hendene fulle av importerte varer ("det er aldri sesong for de søte fruktene her"), betraktes det, for eksempel, med elegant tilfeldighet at «alt jeg eier har jeg en gang båret i poser, samlet sammen og tatt med meg inn."