Det siste fotografiet

Annen tilknytning:

Velg format

kr 379
På lager
ISBN
9788249520152

Vis info om boka Skjul info om boka

Utgitt 2019
ISBN 9788249520152
Innbinding Innbundet
Tittel Det siste fotografiet
Bokgruppe 411
I salg 16.08.2019
Design Exil Design
Emne Skjønnlitteratur Familie Muskel- og skjelettsykdommer Biografisk litteratur Skam Hemmeligheter Romaner
"Du er klar over at jeg er døende? sier mor.
- Ja, sier jeg.
Det blir stille.
- Det er en sykepleier her som har sett bilde av deg i avisen, der du sitter i en rullestol, sier hun. - Du elsker visst å se annerledes ut, og å vise det".

Moren har løyet for ham hele livet. Han har ikke fått vite at onkelen og bestefaren hadde den samme arvelige muskelsykdommen som han har. Hvorfor var det så viktig for moren å tie om dette? Han har forsøkt å få henne i tale, til ingen nytte. Det haster ettersom datteren er gravid. Stamtreet må være kjent for at ny medisinsk kunnskap skal kunne hjelpe. Skjuler moren noe mer?

"Det siste fotografiet" er en roman om forakt, skam og hemmelighold, og om stridslyst. Den er en frittstående oppfølger til "Det hvite badehuset" (2017).
"en sterk, selvbiografisk roman om å være annerledes, skammen som kan forfølge en familie gjennom generasjoner og hva det vil si å leve med en arvelig sykdom ... Steen har i sine seneste to bøker funnet en språklig tone som treffer langt inn i hjerteroten til leseren. På fortreffelig vis blander han dokumentarisk stoff med en svært personlig fortelling om sin nærmeste familie ... Steen har et viktig budskap å komme med: Det er mulig å overkomme skammen over den man er. Og kanskje viktigst av alt: Ingen bør sette seg til dommer over hvilke liv som er verdt å leve. Det siste fotografiet er en perle"
GABRIEL VOSGRAFF MORO, VG
"Praktfull roman om sykdom, skam og arv ... Det halve dusin romaner som siden Vekten av snøkrystaller (2006) har hatt hans egen arvelige muskelsykdom som tematisk omdreiningspunkt, er høydepunktene i Steens forfatterskap slik jeg har lest det. De danner en enestående skjønnlitterær kropp i norsk samtidsdiktning, og årets betagende Det siste fotografiet - med sitt 1:1-forhold mellom forteller og forfatter - overgår dem alle"
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD
"Meget sterk avslutning av en smertelig unik romanserie ... Det er godt gjort å lage et såpass nådeløst portrett av moren og samtidig vise henne respekt, men den balansegangen klarer Thorvald Steen. Han lykkes også i å skape et rørende, og samtidig usentimentalt, bilde av hovedpersonens beinharde jobbing med egen fysikk. Han må bevise for sin lege at han kan stå oppreist for å vise at han fortsatt kan leve hjemme uten tilsyn, for å unngå å tvangssendes til institusjon. Det siste fotografiet er en tynn bok, den er også fattig på ytre handlingen. Men du verden hvor mye den rommer"
VIGDIS MOE SKARSTEIN, ADRESSEAVISEN
"Et velregissert og nydelig komponert stykke litteratur ... partier av presis, glitrende skrivekunst. Thorvald Steen tar i bruk hele sitt repertoar i denne stramme lille fortellingen på snaue 150 sider ... han makter å gjøre denne familiehistorien til et sviende bilde på hvor ødeleggende og nedvurderende skam og hemmelighold kan virke på dem som blir utsatt for den. Samtidig konstruerer han en psykologisk thriller som gjør at leseren bare må henge med til det siste og avklarende kapitlet. Det er et imponerende velkonstruert stykke litteratur Steen leverer med denne romanen, og kvinneportrettene står i en særstilling. Det siste fotografiet må være noe av det beste Thorvald Steen har skrevet"
TURID LARSEN, DAGSAVISEN
"Steen skriv om drepande skamkjensle ... Steen er ein erfaren forfattar og unngår å gi lesaren kjensla av at vi er i det påtrengande private, tematikken blir løfta og blir ålmenn ... bodskapen i romanen er krystallklar og aktuell. Ingen kan dømme verdien av eit liv. Den livsøydeleggande skamkjensla over lyte og sjukdom var større før. Vi som lever i dag, støyter på tematikken ut frå heilt andre, men like vanskelege omstende. Steen fortener ære for å ta opp desse brennaktuelle spørsmåla"
HILDE VESAAS, DAG OG TID
"Praktfullt om sykdom, skam og arv ... Skam kan ødelegge enkeltmenneskets verdighet, det har Steen pekt på gang på gang ... Og han har et svært viktig budskap å komme med basert på egne erfaringer: Det er mulig å overkomme skammen over den du er. Kanskje viktigst av alt: Ingen bør sette seg til dommer over hvilke liv som er verdt å leve. Det siste fotografiet er en praktfull roman om sykdom, skam og arv. Et velregissert, nydelig komponert stykke litteratur, kanskje høydepunktet i hans forfatterskap, og kvinneportrettene står i en særstilling. Det er godt gjort å lage et så nådeløst portrett av moren og samtidig vise henne respekt. Steen tar i bruk hele sitt repertoar i denne stramme, lille fortellingen"
TRINE HISDAL, MUSKELNYTT 4/2019
"Thorvald Steens to nesten-sjølvbiografiske romanar: Det hvite badehuset (2017) og årets Det siste fotografiet er det beste grunnlagsmaterialet vi har for den påtrengjande nødvendige samtalen om samanhengen melllom etikk, arvehygiene og bioteknologi. Det er familiedrama om løgn, forteiing, skam, forakt for veikskap – men med ein intenst forsvar for menneskets verd, uansett kroppsleg eller mental tilstand"
KNUT ØDEGÅRD, VÅRT LAND, Årets beste bøker 2019
"en sterk selvbiografisk roman om å være annerle-des, skammen som kan forfølge en familie gjennom generasjoner og hva det vil si å leve med en arvelig sykdom"
VG, Årets beste bøker 2019
"Det selvbiogra­fiske prosjektet som begynte med Vekten av snøkrystal­ler, fortsetter. Medisinsk historie, kultur­historie, personlig historie"
JAN GRUE, KLASSEKAMPEN, Årets beste bøker 2019
Thorvald Steen

Thorvald Steen

Thorvald Steen (f. 1954) debuterte i 1983 og har gjennom et rikt forfatterskap skrevet romaner, diktsamlinger, skuespill, noveller, barnebøker og essays.  Han har markert seg som en av Norges mest internasjonalt orienterte forfattere. Hans norske gjennombrudd kom i 1992 med diktsyklusen Ilden, og kort tid etterpå ble han internasjonalt anerkjent med sine nyskapende historiske romaner Don Carlos (1993), Giovanni (1995), Konstantinopel (1999), Den lille hesten (2002), Kamelskyer (2004), Løvehjerte (2010) og Det usynlige biblioteket (2015). I 2006 skrev Steen oppvekstromanen Vekten av snøkrystaller, fulgt av oppfølgerne Det lengste svevet (2008) og Balanse (2012). 

Steens bøker er oversatt til mer enn 20 språk. Han har mottatt flere priser og nominasjoner i inn- og utland. I 1993 mottok han Gyldendals legat. Den belgiske avisen Le Soir kåret Don Carlos til en av de fem beste romaner oversatt til fransk i 1996. Avisa Clarin i Argentina utpekte Don Carlos til "Årets Nykommer" samme år. I 2001 mottok Steen Doblougprisen for hele sitt forfatterskap. Romanen Kamelskyer (2004) ble i 2006 kåret til årets roman av avisa Bir Gun i Tyrkia. I 2006 mottok han Comenius-medaljen ved universitetet i Bratislava for sine historiske romaner. I 2007 fikk han Jan Holly-prisen for beste oversatte roman til slovakisk for Kamelskyer. I 2019 ble Det usynlige biblioteket nominert til IMPAC Dublin Literary Award 2020.

Steen var formann i Den norske forfatterforening fra 1991 til 1997, og han har vært æresmedlem i samme forening siden 1997. I 2003 mottok han Stortingets statsstipend. Steen har bidratt til diverse antologier i inn- og utland, med dikt, noveller og essays. Skuespillet De tålmodige ble oppført på Nationaltheatret i 1997.

Skuespillet Ørkenstormer, skrevet sammen med Tariq Ali, ble nominert til Heddaprisen 2010 for årets beste forestilling.

Les mer