”I Min kamp. Tredje bok er sanselege barndomsskildringar fletta saman med refleksjonar omkring tid, minne og eksistens. Det er ein kombinasjon som fungerer heilt strålande … dette er uhyre litterært … Vi er altså i barndommen denne gongen. Som er skildra sanseleg og med stor presisjon … sterk lesing … Min kamp 3 er ikkje berre gripande og velskriven, den er også reflektert og intelligent. Kort sagt: Knausgård har gjort det igjen”

”en lun, munter og konvensjonell barndomshistorie … Boken har en nydelig prolog … Denne tredje boken setter leserens barndom i spill … Knausgård har et like godt blikk for små som store begivenheter … fengslende lesning”

”Det fascinerende med Karl Ove Knausgårds minnearbeid er ikke at han har absolutt gehør, men at han leker seg med minnene til en hel generasjon i landet”

”fascinerende … Jeg venter stadig i stor spenning på mer … Knausgårds prosa har fortsatt denne særegne flyten som gjør at man bare vil lese videre … Den tilsynelatende grå hverdagen gjenskaper han med en sanserikdom som på sitt beste er fabelaktig … På suverent vis beholder boka preget av ”pageturner” … Noe oppsiktsvekkende er i ferd med å skje med Knausgård og det grenseløst ambisiøse seksbindseksperimentet hans. I åra jeg har lest litteratur profesjonelt, kan jeg ikke huske å ha opplevd en tilsvarende entusiasme for et skjønnlitterært prosjekt: Min kamp diskuteres på en måte som er stimulerende for hele det litterære feltet. Ikke minst framstår Knausgård mer og mer som en forfatter hvis romaner har kraft og kvaliteter til å utfordre hegemoniet i norsk skjønnlitteratur … Solstad-generasjonen er omsider i ferd med å få en verdig konkurrent i kampen om de øverste plassene i det norske litteraturhierarkiet”

”en gripende roman … denne oppvekstskildringen flyter av gårde med en letthet og følsomhet ikke mange gjør etter ham … Like imponerende er det imidlertid at en forfatter som så tydelig har lett for billedspråk, ikke faller for fristelsen til å utbrodere alt, men forteller i en så ren og klar prosa. Den hverdagslige gjenkjenneligheten kan virke tilforlatelig, men nettopp dette tilsynelatende enkle krever et stort talent for å få det hverdagsnære, men likevel svært litterære språket, til å bære og flyte så godt som det gjør … I dette tredje bindet, og i verket som helhet, dominerer det klare, det sterke, det styggvakre, det presist sette og det godt fortalte, slik at det ikke lenger er noen tvil om at det er verdt å følge forfatteren hele veien”

”Karl Ove Knausgård får unge og gamle, menn og kvinner, til å samtale om smerte, liv og litteratur. Leserne flokker seg om Knausgårds selvfortærende, mørke roman … Han legger fram sin kropp, sin smerte, sine nederlag, som litteratur, med en overbevisningskraft som likner en nattverdshandling … En viktig del av den estetiske nytelsen ved å lese Knausgårds romaner, er hans svært detaljerte, sanselige beskrivelser. Bare den tålmodige, utmeislende og intense skildringen av et barns sanseopplevelser er nok til å utrope Min kamp 3 til en klassiker … I omfang kan tidsdokumentet komme til å slå alt som er skrevet på norsk. Verket har udiskutable kvaliteter. Og fascinasjonskraften er formidabel”

”Min kamp 3 bæres oppe av det same ufattelig rike og spenstige språket som fins i de foregående – ja, i hele Knausgårds forfatterskap … mannen [er]nå i ferd med å skrive seg solid og godt posisjonert inn i norsk litteraturhistorie med denne serien som skal bli en seksbindsaffære … Vil jeg lese mer? Ubetinget”

EMIL OTTO SYVERTSEN, FÆDRELANDSVENNEN

”Med sin erindringsfylde og komposisjon er romanen Min kamp 3 en overveldende rik – i min lesning unik – skildring av et barns liv fra så langt tilbake som dette barnet kan huske fram til og med første år på ungdomsskolen. Knausgård tar ut sine sjeldne skriveferdigheter og sin heroiske arbeidsomhet på sin like fenomenale hukommelse og finstemte opplevelsesintensitet … et vidunder av en roman … Det er praktfullt”

”Knausgård holder koken … Min kamp 3 framstår som et nødvendig mellomledd. Dessuten viser den at mannen kan skrive solid, ganske tradisjonell oppvekstroman også … følsom, skarp skildring av oppvekst på 70-tallet”

”Det er vanskelig å peke på en klar rød tråd eller en litterær pregnant fortelling i neon av de tre bindene, men likevel blir det en besettelse å lese videre … Det er i alle fall sant og ekte, og det er nettopp det autentiske i det som sprenger alle litteraturens begrensninger … Knausgård utviser et sjeldent mot … Litterært er sammenligningen med Mykle åpenbar, og dermed tradisjonen tilbake til både Vesaas og Hamsun … Hans prestasjon som forfatter er at han kan hente fram nettopp dette subjektivt sanne og formidle det på en måte som gir eksistensiell gjenklang hos oss alle”

TOROLF E. KROGLUND, AGDERPOSTEN

”ei framifrå barndomsskildring … Knausgård skriv om kvardagen i barndomen, og han skriv med ein flyt og kontinuitet ein berre lyt bukka høvisk for; alt heng i hop, dag følger dag og vert til månader og år, og teksten held fram med uendelig mange små gravitasjonsfelt som dreg lesaren vidare”

”Det er språket og de romanmessige kvalitetene som gjør Min kamp til et mesterverk … Det som gjør Knausgårds roman så kraftfull er de romanmessige kvalitetene; dybden, livaktigheten og energien i beskrivelsene av disse menneskene. Knausgård skriver om Karl Ove slik Proust skriver om Marcel … Min kamp er en realistisk roman, en roman som … mangler filter mot verden: Den er enormt umiddelbar og intenst menneskelig … I alle Knausgårds bøker drypper språket av briljans, men aldri samler elegansen seg til én stil, forfatteren synes interessert i noe annet. Ressursene er satt inn på det uanstrengte og balanserte i fortellingen. Resultatet er tidvis rystende. Selv i de mest prosaiske skildringene er kommaene og pausene perfekt distribuert, språket danser nedover siden, lett, men ikke friksjonsfritt … Romanen Min kamp fremstår, etter halvgått løp, som et mesterverk … Så får det være Knausgårds problem at han, som det står i bok to, er i ferd med å miste troen på litteraturen. For oss andre er Min kamp en bekreftelse på litteraturens kraft og muligheter”

”Det går ikke an å legge boka vekk. Det går rett og slett ikke an å lukke den og være uberørt … At Karl Ove Knausgård har prestert en kolossal roman også denne gangen, finnes det ikke tvil om. Og denne leseren vet ikke hva godt som kan gjøres før neste bind foreligger en gang i februar”

THOMAS J.R. MARTHINSEN, ABC NYHETER

”en ubetinget god, spennende og fascinerende leseropplevelse”

”Knausgårds beskrivelse av følelser, reaksjoner, måter å takle livet på gjør Min kamp til en dønn ærlig beretning om suget etter trygghet, mening, spenning og utvikling”

ARNSTEIN OLAISEN, HAUGESUNDS AVIS