”Mattis Øybø skriver fantastisk. Han maner scenene fram for leserens indre, komplett med lyd- og luktespor. Leseren kjenner setningene i kroppen … Referansene som spekker teksten, til filmsnutter på YouTube, sanger, filmer og bilder, er supre. Ikke overdrevent flinke, men pirrende på en måte som gjør leseren til en skattejeger. Øybø behandler potensielt klissete temaer som barndommens lys og møtets magi med en var letthet som gjør at det ikke blir kleint. Her er med andre ord svært mye som skinner”

"På mange nivåer er det vanskelig å gjennomskue glidningene mellom det sprengintellektuelle og ironiseringen over det sprengintellektuelle i denne boken, men nettopp det gjør den morsom å lese. Det er noe skamløst elitistisk ved det hele som rett og slett er ganske unorsk. Politisk eller ei, dette er i alle fall et friskt pust i all navleloen i den norske bokheimen"

”Ein ny roman av Mattis Øybø er noko eg ser fram til med høge forventningar … Han skriv eminent leseleg, reflekterande, aktuelt, og eg synst denne boka innfrir. Karin og Kareem er ei lita historie med store implikasjonar … Mattis Øybø utforskar opplevingar som er unike for den tida vi lever i. Personane hamnar i situasjonar som er sette på spissen, men Øybø har ein prosa som klarer å inkorporere dei outrerte erfaringane, han gjer det i velproporsjonerte setningar og minner meg på ein god måte om det unorske kjølvatnet til forfattarar som Don DeLillo, Jonathan Franzen og Philip Roth. Møtet mellom Karin og Kareem blir til ei slags oppdatert utgåve av filmen Før soloppgang ... At eg samanliknar boka med ein film er ikkje tilfeldig. Forteljarstilen, flytande, med effektiv bruk av kryssklipping, har noko filmatisk over seg”

”en velskrevet, kompleks roman om sentrale spørsmål … Øybø er god på å male frem scener, og teksten har et visuelt uttrykk. Tonen er lett … Øybø kommer fra det hele på en god måte og lykkes med å belyse et interessant og aktuelt tema”

”Mattis Øybø skriver svært godt … Øybø klarer å fange noe av vår tid”

”Forfatteren skriver fortsatt bedre enn de fleste … Det er blitt en var og vakker liten roman, Øybø skriver setninger og dialoger som godt kan leses flere ganger, beskrivelsen av kontakten mellom mann og kvinne er nær og grasiøs, med en lysten letthet”

”Framstillinga av det kjenslesterke møtet er skrivekunst i særklasse. Det same er skildringa av dei motstridande kjenslene til Kareem. Dessutan har forfattaren evne til å formidle nære, konkrete sanseinntrykk”