”suverent gjort … Det er også ein av dei finaste komposisjonane til Dag Solstad … vi får ei av dei mest fantastiske skildringar i norsk litteratur av forholdet mellom far og son, grufull i sin gjennomreflekterte ynde … Det er ein djupt original roman … Dag Solstad ... rører seg språkleg suverent og maktar å variera mange av sine motiv og gje dei ny form i ein symfoni av intertekstualitet. Den djupe pina, det forferdelege mørkret, den eksistensielle angsten, den ubendige lengselen, alt dette som er Dag Solstads varemerke, blir ikkje borte, men halde fast i eit mangebotna språk og eit overskot av formande kraft og fantasiens fridom til å gå til yttergrensene inn i mørkret over avgrunnen. Det er flott gjort”

”Dag Solstad er vår mest geniuine romanforfatter. Med den moderne euopeiske romantradisjonen i ryggmargen, med ein sans for struktur og eit driv som er heilt eineståande, gjer han romankunst av alt han grip fatt i, anten han vel det store eller det vesle formatet, skriv om fotball eller Aker Mek eller politisk omvendbare lektorater og forfattarar …Dag Solstads siste roman er djupast sett ein allegori om romankunsten og romanforfattaren … Han har den urokkelege styrken som skal til for å kunne arbeide, heile tida og utan sideblikk, med sine djupaste desperasjonar og fascinasjonar, og få lesaren til å oppleve at det er verdt det ”

«Dag Solstad berättar som vanligt rakt, snabbt, och effektivt, och på samma soldstadska vis förtätas texten med jämna mellanrum i samma mån som det existentiella trycket tätnar kring Bjørn Hansen – det där med form och innehåll behärskar Dag Solstad til fulländing. Ellevte roman, bok atten är helt enkelt en rent mästerlig roman»

”At en forfatter som regelmessig har fått strålende kritikker, prestisjetunge priser, utgis i betydelige opplag og er oversatt til en rekke språk til nå ikke er oversatt til tysk – det er og blir uforståelig.”

”Snirklete setninger som strekker seg over hele sider vitner om Dag Solstads store kunstneriske ferdighet og elegante ironi ”

”I Skandinavia har nordmannen Dag Solstad lenge tilhørt forfatternes fremste rekker, og med romanen Ellevte roman, bok atten foreligger for første gang en av hans bøker på tysk. Her besnærer han med en ukunstlet presishet i språket.”

”Med dissekerende distanse forteller den norske forfatteren Solstad mesterlig om en mann som utforsker livet.”

”I Ellevte roman forteller Solstad med bedragersk udramatiske virkemidler en historie som i sin dagligdagshet virker nesten søvndyssende i starten, men som holder leseren fast omtrent som et insekt på fluepapir, for til slutt å slynge ham brått ut i hensiktsløshetens grenseløse frihet … Solstads stil er ikke mindre nådeløs enn Ibsen … Hele veien til sluttpoenget, som nok en gang avslører menneskelig gjøren og laden i all sin komiske ynkverdighet, gir Solstads isbrekalde, suverent distanserte prosa en underlig trøsterik nytelse.”

”Merkelig at Solstad først nå er å finne på det tyske bokmarkedet ... Han beretter med mesterlig knapphet om kemneren Bjørn Hansens liv.”

”Med snirklede og delvis kokette, men alltid elegante setninger, forandrer Solstad hele tiden det som nettopp er blitt sagt som om det var en lek med ord. Slik klarer han å skape den spesielle og lett ironiske avstanden til de tanker, antagelser og overveielser som er ytret, som kjennetegner hans prosa.”

”Solstad er en fantastisk forfatter … Det er noe av Tsjekov i Solstads dyktige håndtering av rivaliseringen og pasjonene i det provinsielle livet, mens flinthardheten han analyserer nedkjølingen av Bjørns følelser for Turid med, minner om melankolien og ubarmhjertigheten til Proust … Ellevte roman, bok atten er bare den andre av Solstads verker som oversettes til engelsk. Det bør komme flere.”

”rørende … en ironisk og fantastisk bok.”

”sjokkerende og rørende … beskrivelsene av kveldene viet til teatergruppen er briljant gjort … [Turid Lammers] fall fra femme fatale til desperat middelaldrende kvinne er skarpt observert … Solstad … har en subtil følelse for nyanser … Å åpne den forede konvolutten for å oppdage Ellevte roman, bok atten var et lykketreff; å lese den en forbløffende erfaring”.

"briljant og subtil”

”Solstad har en tørr og kjølig komisk stil”