“ I årene som fulgte er en sterk og spennende, intelligent og interessant roman. Den er litt Saabye Christensensk i sine Oslo-beskrivelser, og i lettheten den relativt tunge historien blir fortalt gjennom. Men Borg står også godt på egne bein. Den fundamentale livskrisen Torfinn går gjennom, eller rett og slett lever, blir stødig fortalt, av en fortellerstemme som vedvarer, selv etter lesningen er slutt. En moden og interessant debut”

“En gjennomført debutroman … Borg har en særegen, gammelmodig stil. Fortellerstemmen inkluderer et «oss» og «vi», og stiller stadig spørsmål, som: «Tør vi anta at de hadde kommet seg over sjokket?» En sans for det solstadsk underspilte, og lange, ofte småmorsomme setninger, preger boka. Stilen er gjennomført og speiler Torfinns livsoppfatning, der alt synes like viktig, eller snarere, uviktig”

"Tittelen I årene som fulgte viser seg […] å være tom; det var i realiteten ingenting som fulgte. Borgs følsomme skildring av dette og den konstante fornemmelsen av fravær som virker gjennom hele fortellingen, er fabelaktig. Viktigst er det kanskje likevel at boken er skrevet med en sympati for alt menneskelig og en overbærenhet med all verdens svakhet og skavanker, et overskudd og en holdning som Arne Borg ikke synes å dele med så mange andre mannlige debutanter for tiden”

"Boka handler om Torfinn Sars sitt på en måte begivenhetsløse liv, skildret slik at det skaper en stille rystelse i leseren"