"Med Dilettanten fortsetter Terje Holtet Larsen sine elegante litterære forsvinningsnumre ... Holtet Larsen skriver en prosa som er en nytelse å lese. Han hensetter leseren i en slags litterær-estetisk rus, der stilen forsterker tematikken. Og så er det en eksistensiell tyngde i boka. En formløs sorg om du vil. Det gjør denne uttværede romanen til ei bok du bare vil skal vare og vare"

"Leserkontrakt revet i filler, på med hjelmen, denne boken er ikke ute etter å berolige deg ... Muris historie er et rystende dokument over følelseskulde, forstillelse, skjult vold, kuende umyndiggjøring, truende taushet med mer ... Holtet Larsen spiller kortene sine i en stø, urokkelig rytme ... Kritikken av en forloren borgerlighet er gjennomgående og uhyre skarp ... i denne boken ligger et av de største av alle temaer og tabuer enda lenger inn mot kjernen av løken, som ormen i et eple, som trollet i en eske som aldri kan åpnes, men som likevel forgifter alt og alle som kommer i nærheten"

"Eg prøver å trøyste meg med at ingen har lese alt, men Terje Holtet Larsen skulle eg ønskje at eg hadde følgt sidan debuten i 1991 ... stilistisk særpreg, også her i slektskap med Oscar Wilde. Språket er eit gamaldags og tidvis omstendeleg riksmål spekka med «anbehetelser», men det sit på forteljinga som den dyre smokingen på Muri. Vidare balanserer Larsen på grensa mellom det triste og det perfide på ofte underhaldande vis ... Dilettanten vil ikkje berre vere eit passande tilskot til ei smakfull bokhylle, dette smakar av ekte daning.

«Vakkert om et liv under vrang vrede … Sårt og opprivende om livet i en fasadefamilie …  Terje Holtet Larsen skriver mer medrivende enn mange … Hva er det å skrive godt? På Holtet Larsen’sk er det å forfine der det er nødvendig … og språket blir en elegant hinne over alt det vonde, en hinne som gjør lesingen til å holde ut»