“Bokens tankereferat er en lyskjegle over Jarles innerste ønsker – intenst og inderlig beskrevet, men likevel med en viss distanse, og hele tiden med denne lys/mørke­-symbolikken som lader hele romanen … Selv om dialogene er færre enn før, følger leseren Jarles tankereferat med hjertet i halsen. Det hjelper at Renberg stadig fletter inn slående bi­lder … og særlig beskrivelsene av Jarles lille sønn og datter er rørende”

“Det er noe riktig så ibsensk over disse spørsmålene, og Renberg skriver om viktige ting … når Jarle overrumples og kommer bakpå, da er vi med. Da ler vi, da gråter vi, da tenker vi og da forsvinner sidene fort … Renberg virker nedsunket i en avvæpnende ro, en forsoning og mildhet som smitter … slående ærlighet om følelsene som trekker oss mennesker i ulike retninger … det er gode spørsmål å være i. -Ordentlig gode … Renberg har satt seg fore å skrive en hel skokk bøker om Jarle Klepp … Jeg håper han får holde på lenge, for dette er godt”

“Barnefaren Jarles minner om og nærmest terapeutiske refleksjoner over skjebnen til faren og ferie- og fjellturene med ham og hvordan disse erfaringene har formet ham, har både nerve og tempo, og berører meg … Renberg er en kvikk forfatter som har følelse både for det komiske og det tragiske”

“Som i Mannen som elsket Yngve er Jarle førstepersonsforteller, et grep som skaper ekstra nærhet og fungerer fint … Renbergs tette energi kommer best til sin rett i fine passasjer som, i motsetning til sin kollega Knausgård, virkelig hyller familielivets mange enkle gleder … Renbergs nye roman er energisk og kjærlig, med fine observasjoner i et tidstypisk portrett”

"De store trommene i bilstereoen kan i denne sammenhengen være å forstå som en lengsel vi alle har til å bryte rammene i tilværelsen, og gå ut og jakte på de virkelig store trommene i livet hvor de nå skulle befinne seg. Det er et nydelig bilde slik bare Renberg kan lage det"

“Det gledelig å lese en roman der forfatteren våger å røre ved det som er personlig og nært … Beskrivelsene av farens misbruk er gjenkjennelig fra Kompani Orheim, men oppleves ikke gammelt fordi Renberg gir stoffet et nytt perspektiv … Personlig synes jeg Renberg går lengre enn Knausgård, fordi han tørr å sette et speil mot seg selv og utforske sine egne, indre demoner … Disse ærlige og hudløse beskrivelsene gjør boken troverdig og gjør at lesingen av første del blir intens og personlig”

“inderlige nærbilde-skildringer … Renbergs språk er personlig, gjenkjennelig og medrivende i sin slentrende hverdagslighet”

“Boken må leses som fiksjon, akkurat som Knausgårds må. Dermed står vi igjen med spørsmålet: Er den litterære behandlingen av farens spritkonsum, og sønnens tanker om det, god? Ja. Ikke bare god. Den er glassklar og sår og forfatteren har laget en twist mot slutten som gjør tittelen tvetydig og berører meg dypt … det er en forfatter med kontroll som leverer en bok med sår inderlighet, nødvendig ubehag, men med varme”

“Vi som har fulgt Jarle Klepp fra Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim, Charlotte Isabel Hansen og Pixley Mapogo ser alltid fram til en ny bok om Jarle … Jeg synes Renberg har skrevet en meget god roman … Han er god på å beskrive menneskelige forhold og følelser. Han er dyktig til å formulere seg, han bruker morsomme og uvanlige sammenligninger og har sans for detaljer. Boka er en varm beretning om forholdet mellom foreldre og barn og hvor vanskelig det er å forstå hverandre. Jarles følelser og tanker er almengyldige og kan passe på de fleste”

“Det er et tilnærmet ufattelig og halsbrekkende prosjekt Tore Renberg har gitt seg i kast med … Han har etter både lesernes og kritikernes vurderinger så langt fått til dette … Slik Tore Renberg utvikler dette psykologisk dybdeborende tilbakeblikket, blir det en opprivende, nyansert og særdeles sterk beskrivelse av destruktive krefter som åpenbart har ridd faren … Renbergs grep for å avdekke de dramatiske hendelsene som ligger i Jarles underbevissthet, er fortellerteknisk av ypperste merke … Gradvis rekapituleres barndom og oppvekst og blir til en eksistensiell loftsrydding, som virkelig griper leseren … Nærhet, nyansering og stor grad av troverdighet bærer Dette er mine dager … I påvente av Karl Ove Knausgårds avslutningsbind med samme tematikk, kan vi slå fast at Min kamp 6 må være spesielt godt skrevet skal den måle seg mot Tore Renbergs nye. Så langt er etter min mening dette den desidert beste”

FINN STENSTAD, TØNSBERGS BLAD