Kom fram, fyrste! er imponerande, litterært handverk”

"Med sitt stolte språk og sine stolte menn er Kom fram, fyrste! en slags moderne saga. Hoems nynorsk er renskåren og vakker"

”Hoem skriv levande og kraftfullt og med auge for tidsriktige detaljar .. interessant og medrivande historielesnad er det.”

”Det er mykje kunnskap å henta i denne boka … Hoem syner seg nok ein gong som ein svært rutinert og sikker skildrar … Det fins ingen monument av erkebiskop Engelbrektsson i Norge, og også svært få folkeminne. Men med denne boka har Hoem endra litt på den lagnaden av gløymsle som ofte blir slike overgangsfigurar til del”

”Mollstemt hyllest til norgeshistoriens mest tragiske mann … Hoem lykkes i den vanskelige balansegangen mellom fakta og fiksjon … Den bør kunne inspirere til nysgjerrighet både for Olav Engelbrektsson selv og for middelalderens høst som en sentral periode i norsk historie”

”Med et vell av nøyaktig viten om det samfunn som den gang var, breddfull av kunnskaper om redskaper, bygninger, slott, inventar, båter og fremkomstmidler - men først og fremst om mennesker den gang, maler dikteren frem for oss hele den forvirrede tiden: Da reformasjonen kom til Norge … Det er en bedrift av Edvard Hoem å gjøre denne kaotiske epoken både levende og spennende … Hoem må ha levd med denne mannen i mange år, han kunne umulig ellers ha gitt et så sammensatt og nyanserikt bilde av ham som han gjør, uten å kjenne ham godt. Visst er mye av det han skriver om ham, diktning. Men det er god diktning, sann diktning … En virkelig sterk og god bok”

”Potent fortellerkunst fra Hoem; en fascinerende beretning fra en historisk brytningstid, en fortelling om tro og håp … Ut av dette råstoffet har Edvard Hoem diktet en spennende og leseverdig versjon av Olav Engelbrektssons liv … Hoem tegner også et fint bilde av Norge på denne tiden; av mennesker, skikker, steder - forfatteren gir godt liv til kulissene rundt historien. Hoem forteller ujålete og med pondus; språket flyter lett, og det er godt å være til stede i hans klare, vakre nynorsk. Foruten å være en historisk beretning er Kom fram, fyrste! en fortelling om å stå for det du er, kjempe for hva du tror på - en fortelling om mot, integritet, makt og avmakt”

”Krafta i boka er denne sterke forteljarrøysta som pustar liv i noko som for mange kan synast som fjern historie. Eg blir nyfiken på denne einsame Guds pasjonerte tenar. Og på protestantismens katolske grunnmur i Norge. Å spegla dette gjennom ein person som ligg i mørkret av historia, er eit godt litterært grep der Hoem sin fantasi får vidt armslag.”

”Edvard Hoem har levert beretningen om Norges siste erkebiskop i romans form. Kom fram, fyrste! er godt og levende fortalt … Fortellerstemmen ”Skrivaren” påpeker det merkverdige i at vi vet så lite om Engelbrektsson … Med dette utgangspunktet er beretningen om Norges siste erkebiskop blitt både spennende og interessant. Hoems prosa er godt å lese, den trekker uanstrengt de historiske linjene klart og tydelig … Forfatteren gir oss kampen om makt, storpolitikken, manipulasjon og forhaling for å påvirke kongevalg og selvstendighet. Det er godt og levende fortalt”

”Hoem har den fordelen at han kjenner kysten og dermed ein viktig del av livsleia og livsmiljøet til erkebiskop Olav. Det gjev ein svip og ei ”lukt” i språket som gjer godt … Romanen vert fyrst og fremst ei forteljing og ein ballade – og Hoem er ein god forteljar og ein god skald … Romanen er truverdig både historisk og menneskeleg … Han var ein historisk person med dei avgrensningar det inneber, men Hoem har greidd å høyre ei røst som talar også til oss”

”En dikters historiebok om Norge i de dramatiske år under reformasjonen”