"eg føler at han har vege kvart ord, kvar setning på gullvekt, stroke og sletta og skreve på nytt og ikke gjeve seg før han var 100 prosent nøgd. Eg greip meg sjølv i å tenke på Hamsun mens eg las, ikkje fordi Nummedal liknar han spesielt mykje. Men eg er knapt åleine om å ha Hamsuns evne til å seie mykje med få ord, og det greier også Nummedal. Historia er intens, nærgåande, ho dampar av intens lidenskap og erotisk glede ... hovudinntrykket er at romanen er skriven av ein verkeleg diktar"

BJARNE TVEITEN, FÆDRELANDSVENNEN

"Hun er der hele tiden er ein roman som tar føre seg eit stort spekter av kjensler. Tap, forelsking, lidenskap og skuldkjensle ... Nummedal balanserer det heile gjennom bruk av notid og fortid, og dette blir eit godt verkemiddel i boka som framhevar dei forskjellige kjenslene til hovudpersonen Axel ... Skildringane av kjærasten Maren er gjort så godt at ein kan sjå framtoninga hennar utan bilete ... dersom han held fram denne vegen, gler eg meg allereie til neste bok"

ANETTE HJELLE VOLDEN, STUDVEST

«… det foregår en kamp her, om hvem som seksualiserer hvem, hvor både blikk og kameraøyne inngår, uten at denne tematikken blir spesielt framtredende. De subtile, kunstneriske grepene hvor det hoppes fram og tilbake i kronologien blir etter hvert et uttrykk for en mental tilstand preget av glemsel, men teksten flyter så lett av gårde at det ikke virker som noen arty roman; den flyr under radaren og vil beskrive gjenkjennelig, norsk normalitet, og på den måten ender den et sted mellom Tore Renberg og Françoise Sagan»

"Det er varme ettermiddagar med øl og fjas på graset mellom fakulteta, småpretensiøse diskusjonar om Sjklovskij, Agamben og Rancière og sniking på T-bane for å gå på Teddy's Softbar. Det heile er skildra i eit smidig, lettsindig språk som kler romanen ... ein fint forma debut om attrå, mistru og sorg over det ein ikkje såg eller skjøna"

"Lett og luftig debut om selvmord, skyldfølelse og sex ... Nummedal ser skarpt og skildrer øyeblikksstemninger med en dekadent og melankolsk skjønnhet som kler romanen godt"

"Boken er full av fine skildringer, og den sterke personligheten til Maren tar opp store deler av dem. Baksiden lover en roman om tilstedeværelse og unnfallenhet, lidenskap og tap, og det klarer den også å formidle. Den er energisk, og veksler mellom et bekymringsløst studentliv, der diskusjoner om litteratur og filosofi regjerer, og alvorligere aspekter av livet, som sjalusi og selvmord ... er du litteraturstudent kan boka nesten regnes som pensumrelevant"

«Ikke la deg lure av det sobre omslaget og det beskjedne sideantallet: Geir Nummedals debutroman vil overraske deg … Det er her, mellom det romantiske, lette og det ubehagelige, tunge, at romanen virkelig dirrer … Nummedal er ekspert på å beskrive den voldsomme forelskelsen - og hva som skjer når den dabber av og hverdagen kommer listende … Romanen holder et høyt tempo: boka er konstant i bevegelse … en roman som er florlett og bunnløs på en og samme gang. Det er godt gjort»

"Romanen er snedig komponert. Tre hovedmomenter (selvmordet, trafikkulykken og kjæresteforholdet til Maren) strukturerer de hyppige vekslingene i tid og rom. Fortellingen er demontert og deretter krysskoblet med en fintfølende rytmikk. Stadige utelatelser stiller deler av romanen i frigir, slik at lesningen kan rulle hit og dit etter som nye perspektiver tilkommer"

"godt håndverk, skrevet sanselig, med fine og klare bilder, og god flyt i språket ... hans talent ligger i å gjenskape følelser og tidsånd. Han har et nedstrippet språk som klarer å fremkalle fornemmelsen av å gå over et badegulv der noen akkurat har kledt seg naken, eller følelsen av å gli på snøen i pensko"

«Her er en passe dose melankoli, gammelmodig språk, nostalgi og diskusjon av Heidegger og Celine. Perfekt sommerlesning for studenter ved Humanistisk fakultet på Blindern»

"her har vi åpenbart å gjøre med en debutant som ønsker å skape rom for meddiktning, ulike tolkninger, en undertekst av usagt, ukjent, uavklart … språket flyter lett, er ofte poetisk og sensuelt og veksler effektivt mellom ulike stemningsleier. I sum framstår dette som en stram, godt gjennomarbeidet debutroman med diverse mørke hull og tilsiktet åpen slutt"

"Hun er der hele tiden gjer inntrykk. Eit stødig og treffsikkert språk og ei stor evne til å få fram situasjonar og stemningar, er med og sørgjer for det. Ta berre ein liten detalj som når den sjalu Alex vaktar på Maren og det heiter: ”Å, det var mørke øl han drakk den kvelden, alene ved vindusbordet”. Berre ei setning, og du ser han for deg"

"Geir Nummedal har skrevet en bok om kjærligheten, døden og Blindern. Kombinasjonen fungerer bemerkelsesverdig godt ... Emosjonelt blir du som leser kastet fra den ene følelsen til den andre. Fra berusende forelskelse til dyp sorg og sjalusi ... Boka er dessuten svært morsom … hvem som helst vil ha glede av den. Les den du også."