Design: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil Design
Last ned høyoppløselig versjon av omslag
Pris kr 349,00

Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født

Høvring, Mona

IB Pris kr 349,00
| ISBN 978 82 495 1664 3

På et hotell høyt oppe i en fjellbygd skal to søstre i begynnelsen av tjueåra tilbringe noen korte vinteruker i fredelige omgivelser. Martha er nettopp er skrevet ut fra et nervesanatorium, og Ella følger med for å ta seg av henne. Men på hotellet finner hemmelighetsfulle møter sted og nye fascinasjoner oppstår. Gjennom Ellas fortrolige framstilling får vi innblikk i de underliggende konfliktene som har ledet de to kvinnene vekk fra det som en gang var to søstres hengivenhet og tillit.

Mona Høvring skriver imponerende innsiktsfullt om kjærlighet og forvirring. Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født er en både skarpslipt og sensibel fortelling om sjalusi og lidenskap, en original og overraskende beretning om følelsenes mange distraksjoner.

Her kan du bla i boka Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født

KRITIKERPRISEN 2018
NOMINERT TIL BOKHANDLERPRISEN 2018

Omtale

«I Ellas fortelling bryter det stadig inn minner og kuriøse anekdoter. Eventyret pågår innenfor realismens hage, men stemningen truer hele tida med å briste ut i noe absurd og pussig. Noe den også gjør, men ikke slik man venter. Jeg begynner å tenke på filmer av Wes Anderson eller Bent Hamer … Appetitt, farger og former ligger hele tida langt framme i fortellingens billedunivers […] referanser som like gjerne peker til krim og slagersvisker som til litteraturens kanon. Men for mye blir det aldri. Det forføreriske er både krumtapp og kremtopp i en roman som imponerer både med sin klare balanse og sine gripende uforklarligheter.»

SINDRE ANDERSEN, KLASSEKAMPEN

«Høvrings nye roman har en både forstandig og egensindig klang … Mona Høvring […] er som alltid – uansett sjanger – Poeten Høvring: sjarmfull, søkende, sårbar, vâr. Elegant på sine helt egne premisser»

EIRIK LODÉN, STAVANGER AFTENBLAD

«Den er mystisk, mørk og modig … Jeg kommer nær en livserfaring. Jeg-fortellerens uro gjør noe med min sinnsstemning som er forunderlig og fint … Høvring har et språk som slår en i øynene … ofte anvender Høvring nettopp ikke det beskrivende ordet man kunne forvente. Slik åpner hun blikk og skrift for «det ubeskrivelige», det som likevel, i en ny synsvinkel, manifesterer seg nesten som en fysisk størrelse … Setningene hennes kan siteres uavhengig av fortellingens gang. Uten at det føles filosofisk besserwisser-belærende, blir de stjerneskudd av erkjennelse … Jeg åpner døren for Mona Hørvings rare, lille bok. Det føles risikabelt, men jeg slipper takknemlig ordene inn.»

ANNE CATHRINE STRAUME, NRK

«En skinnende perle av en roman ... Allerede med denne tittelen unndrar denne romanen seg det realistiske, det psykologiske; det som søker en logisk forklaringsmodell eller en utstudert årsakssammenheng. Mona Høvring skildrer livet, hun forsøker ikke å late som om hun vet hvorfor det blir slik det blir. Den nye romanen, som handler om to søstre, foregår i en drømmende stemning av kjærlighet, konflikt, drifter og erindringer om en felles fortid … Høvring er en knapphetens mester … Ella og Martha, ankommer en alpelandsby med toget. Det er vinter og kaldt. Hotellet ligger med store glassvinduer oppe i fjellsida. «Det så ut som en gyllen krystallfugl med formidable vinger spent ut i det stupbratte henget.» På første side nevner lillesøsteren Ella den østerrikske forfatteren Stefan Zweig, og man får en slags følelse av mellomkrigstid og dekadense, som i bøker av Zweig, Thomas Mann og D.H. Lawrence … språket lyser og lever, fylt med assosiasjoner, tilbakeblikk og sitater … Nok en gang har Mona Høvring skrevet en bok med et fascinerende skjevt blikk på verden. Boka er kort, den er lest i en jafs. Til gjengjeld kan den med fordel leses flere ganger»

FREDRIK WANDRUP, DAGBLADET

«Mona Høvrings nye roman Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født skildrer kjærlighet på en original måte.»

ELLE

«Det var en spennende reise ... Jeg ble virkelig trukket inn i denne romanen som på en enkel måte, over bare 128 sider, bød på både livsvisdom og pirrende spenning. Svaret på hva som skjedde mellom søstrene forblir uavklart. Det gjør at romanen fortsetter å leve lenge etter at du lukker den og setter den i hylla. En dag kommer jeg sikkert til å ta den fram igjen og lese den på nytt.»

BOK OG BIBLIOTEK, ODD LETNES

«Elegant og intenst om forholdet mellom to søstre ... Høvring har skrevet en roman som er full av impulsive konfrontasjoner, uforutsette og uoppgjorte følelser i et nydelig språk»

STEIN ROLL, ADRESSEAVISEN

«Høvringspråket er en nytelse å lese ... Høvring tvinger oss bort fra virkelighetens ubehag og inn i litteraturens usikre, men grenseløst frie verden ... en stor roman»

HILDE DIESEN, DRAMMENS TIDENDE

"Mona Høvring skriver om drømmer, og hun viser oss hvor lett en skjør virkelighet kan briste når lidenskap og sjalusi slippes løs. Høvrings språk er direkte, rikt og sensibelt på samme tid. Hun bruker ord og vendinger som utvider språket og underteksten i boken ... Det er vakkert skrevet om kjærlighet, det uuttalte er spennende som en krim, det er sensuelt - og det er en bok som maner til ettertanke"

ANNE SCHÄFFER, TARA

"Les Mona Høvring og smak på hvert ord, for hver setning er som et kyss du ikke visste at du lengtet etter."

MARIE LOUISE WEDEL BRUUN, ELLE DANMARK, MÅNEDENS BOG (DK)

"Mona Høvring er kanskje først og fremst poet. Også når ho skriv prosa, har ho denne leikande og nyskapande innstillinga til språket som er typisk for kløktige lyrikarar. Tekstvevnadane hennar er fulle av opne og skjulte litterære førelegg. Ho skriv uutgrundeleg litteratur med rik symbolikk, soger som alltid overraskar ... Høvrings augeopnande og forunderlege metode er heilt hennar eigen ... Her er mange glimrande setningar, originale og lada med meining ... Går ein til Høvring med ope sinn og nyfike hjarte, blir ein lønt med ei litterær oppleving av dei sjeldne. At boka er kort, gjer at ein med fordel kan lese henne fleire gonger, slik ein kan med gode dikt"

HILDE VESAAS, DAG OG TID

"Det som griper meg hver gang i Høvrings romaner er den delikate, selvfølgelige stemningen som alltid er så tydelig på tross av at den er malt fram med ganske små armbevegelser, og enda en gang er jeg fanget."

NORDLITT.DK

"et verk der språket nærmest vokser ut av fortellinga og gir noe helt eget, og du som leser begir deg fullstendig inn i det universet forfatteren skaper og inviterer til" 

TIGER GARTÉ, Årets anbefalte i BOK 365

"Høvring har blik for de nuancer i vores relationer, der ellers undslipper opmærksomheden og hverdagssproget, samt evnen til at skrive små, funklende scener (her skiller en erindring om kartoffelchips og knappenåle sig særligt ud med sin blanding af ubehag og nænsomhed). Hendes prosa er præcis og rig på adjektiver, som et overdådigt og sirligt dækket middagsbord ... en fin og særegen fortælling om to søstre, der vokser fra hinanden"

MARTIN BASTKJÆR, INFORMATION (Danmark)

«Høvrings nyeste roman er ei hjertevarm fortelling om to voksne søstre som tidligere sto hverandre nær, men som nå skuler til hverandre i irritasjon og misunnelse. I tillegg til å skildre egenrådighet og annen bråhet, viser romanen også en vilje til å velge det gode. Språket er høyst gjenkjennelig høvringsk: merkelig snirklete, fullt klar over at orda er like mye klang som mening.»

ULLA SVALHEIM, VÅRT LAND, Kritikernes favoritter 2018

«Mona Høvring skriver om drømmer, i et språk som er direkte, rikt og sensibelt. Hun viser oss hvor lett en skjør virkelighet kan briste når lidenskap og sjalusi slippes løs».

ANNE SCHÄFFER, VÅRT LAND, Kritikernes favoritter 2018

«Gnistrende i synaptisk forstand, om to søstre på hotell, under en stjernehimmel man må beundre, men som gir befriende liten forutsigbarhet»

TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN, Årets beste bøker 2018

«’Fortryllende’, poetisk og leken roman full av litterære hint. En skarpt opplyst fortelling, kledd i kvass samnorsk, forfatterens varemerke»

JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN, Årets beste bøker 2018

«Sitronfrisk, mildt absurd søsterskjebnesaga fra den norske alpeheimen. Framdrift og stillstand møtes, likeledes kitsch og psykologi, i god Høvring-stil».

SINDRE ANDERSEN, KLASSEKAMPEN, Årets beste bøker 2018

"Høvrings nye roman har en både forstandig og egensindig klang. Det handler om et komplisert søsterforhold, som får utfolde seg i fristil på et høyfjellshotell, med kjærlighet og sjalusi i like doser. Forfatteren er som alltid - uansett sjanger - Poeten Høvring: sjarmfull, søkende, vâr, elegant på sine helt egne premisser. Det er muntert og sårt og litt rart"

EIRIK LODÉN, STAVANGER AFTENBLAD, Årets beste bøker 2018

"Romanen er skrevet i et finslipt, nydelig og imponerende språk, og som leser nyter man hver setning. Mona Høvring er etter min mening en av våre beste forfattere – hennes litteratur gir deg stor leseopplevelse og ny innsikt"

ELISABETH STEEN, Årets anbefalte i BOK 365

"Mona Høvring forener språklig oppfinnsomhet og vilje til virkelighetsforståelse med enorm kraft ... en krystallisert prosa hvor alt som ordsettes funkler, gnistrer, lever og bevrer på uforutsigbare måter ... For en bok dette er! Det er sjelden jeg har kost meg så mye i lesningen. Språket er porøst og luftig som alpeluft og selv om jeg ikke ser enhver scene like tydelig for meg - ja, selv om noe forblir en konstruksjon som bare bor i språket - kjenner jeg meg oppkvikket og klinkende klar i hodet av å lese denne teksten. Omtrent på det vis tankene kan klarnes med en spasertur en solfull vinterdag i høyden. Dessuten er det en sjelden sort humor her, en humor som er tett vevd sammen med utfordringen enhver som skriver kjenner så inderlig godt: Ønsket om å beskrive verden presist. Årets roman kom sent på året for min del - men det er ingen tvil om at denne topper lista"

KJETIL RØED, VÅRT LAND

"Da velger jeg Mona Høvrings Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født ... Mona tror fortsatt hun er en smal forfatter, så hun ble forbauset da romanen tidligere i høst ble nominert til Bokhandlerprisen. Men hun skriver bare bedre og bedre, så både nominasjonen og det større opplaget boka er kommet i er fullt fortjent!"

PER PETTERSON, BOK 365, "Insidernes beste byttetips 2018"

"Det er medrivende lesning når vår heltinne erklærer: 'Jeg ville ikke mer. Jeg ville ikke ha noen medlidenhet. Jeg ville bare takke for meg. Hele tida hadde jeg tenkt at nå begynner det. Livet. Men det gjorde jo ikke det. Det var så lite luft mellom livet og meg. Jeg klarte ikke mer' ... Zweig figurerer [..] gjennom hele denne romanen som en 'stille påminnelse' om følelsenes forvirrende kraft. Vår heltinne er begravet under sine egne knuste forventninger, og står dermed i fare for å følge imperativet om å være stille, 'aus freiem Willen und mit klaren Sinnen'. Når hun likevel reiser seg og fortsetter, må det være av en slags skrikende nødvendighet, fordi det finnes noe i selve livet som nekter å være stille"

ERIK ENGBLAD, VAGANT 3/2018

"Romanen frå i fjor haust Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født har fått stor merksemd. Berre tittelen! Det Mona Høvring byd på, er ikkje norsk raudvinssurrealisme"

JAN ERIK VOLD, DAG OG TID

«Fra begynnelse til slutt briljerer Høvring med en prosa som er like enkel som den er potent … Det høres kanskje nyforelsket ut, men jeg vet ikke om noen andre som skriver som Mona Høvring … Fallerte hotell kan vekke assosiasjoner til alt fra filmer som The Grand Budapest Hotel (Wes Anderson) og The Shining (Stanley Kubrick) til romaner av Agatha Christie. Når det hos Høvring har funksjon som et høytliggende hvilehjem, dit søstrene drar for at Martha skal komme seg etter et sammenbrudd, går tankene lett til Thomas Manns Trolldomsfjellet … Innenfor et nærmest tidløst univers, der bare noen få markører knytter fortellingen til samtiden, får Høvring maksimalt ut at historien om søskenforholdet og det merkverdige hotellet de to kvinnene besøker. I en eventyrlig, gåtefull atmosfære, som aldri føles unødvendig tåkelagt, skriver Høvring, på sitt typisk tilbakeholdte vis, øyeåpnende om begjær og stridslyst, om tilknytning og behovet for løsrivelse, og om de ulike viljene som bor i fortellerens bryst. Fremdeles ligger det meste av bokhøsten foran oss, men mitt stalltips er likevel at Fordi Venus… vil bli stående som en av årets beste.»

ANNE MERETHE K. PRINOS, AFTENPOSTEN

«utmerker seg som høyst gjenkjennelig høvringsk. Med sine egenarta ordformer og rike ordtilfang står Høvrings litteratur for meg som helt særegen, og dessuten høyst skatta i den norske samtidslitteraturen. Mens jeg leser skyller en glede over meg; tenk at også dette ordet finnes! Tenk at Mona Høvrings bøker finnes! … – slik opplever jeg det å lese Høvring. Som en gjenoppdagelse av omsorgen som finnes både i språket og i verden, ja, som ei hjerteutvidende sansning … Allerede på bokas første side siterer Høvring tittelen på en av Stefan Zweigs bøker, som flere ganger i romanen blir referert til; Verwirrung der Gefühle. Slik jeg leser romanen, er det kanskje mest av alt dette den undersøker; følelsenes forvirring, i ei både særegen og typisk søsterrelasjon … Ei rekke elementer i Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født framstår nesten eventyraktige. Tittelen, med dens underlige skjebneforklaring, er en ting. En annen er Ellas vilje til å ljuge, eller altså; dikte … i fortellinga framstår både tida, rommet og personene nesten tidløse, slik det bare er mulig i fantasien … Noe av det jeg liker best ved Høvrings roman, er omsorgen i den … Som den ene kapitteloverskriften sier det: «Jeg går i rette med mitt ynkelige indre». Et slikt oppgjør opplever jeg at Ella forsøker å gjennomføre … Slik sett er romanen moralsk, idet den formulerer postulatet: «Ingen burde ønske seg noe som til sjuende og sist er til skade». Og dette gjør romanen forfriskende … På lignende vis er Høvrings språklige omhu oppkvikkende. Hennes på samme tid dyssende og klartenkte språk er fullt klar over at ord er minst like mye klang som mening.»

ULLA SVALHEIM, BOKVENNEN LITTERÆR AVIS

«Hennes romaner lar seg lettere sammenligne med utkanten av den europeiske kanon fra det siste århundret, enn med norsk litteratur fra samme periode … og i tone og form minner Høvring ikke så rent lite om forfattere som Fleur Jaeggy, franske Colette og dessuten hennes norske navnesøster, som Høvring snekret sin hommage til i romanen Camillas lange netter … «Jeg tenker på ei jente jeg aldri møtte, hun var av denne verden, men hun var ikke av denne verden.» Det paradoksale sitatet fra et av diktene i Ekornet og den vaklevorne broa (2010) beskriver Høvrings romanheltinner godt. De er av denne verden, men virker ikke komplett realistiske, de har noe eventyrlig ved seg … Romanen besitter, som Høvrings tidligere utgivelser, en intens visuell kraft.»

CARINA ELISABETH BEDDARI, MORGENBLADET
  • Handlekurv
Handlekurven din er tom
  • Nyheter

Dag Solstad-roman hylles i Frankrike
Dag Solstads Ellevte roman, bok atten er lansert i Frankrike til strålende kritikker. Boke...

Les mer

Mona Høvrings nye roman til Tyskland
Mona Høvrings roman Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født ble tildelt K...

Les mer

Mikael Niemis Koke bjørn – nå over 10.000
Mikael Niemis roman Koke bjørn har ligget på Bokhandlerforeningens bestselgerliste siden d...

Les mer

Mona Høvrings nye roman til Frankrike og Sverige
Mona Høvrings prisbelønte roman Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født e...

Les mer

Mona Høvring tildelt Kritikerprisen 2018
Mona Høvring ble i dag tildelt Kritikerprisen for beste norske skjønnlitterære bok utgitt i 2018....

Les mer ARKIV
  • Nyhetsbrev

Webdesign og publiseringsverktøy fra Netmaking | Powered by eZ Publish